Avventende til NAV

Tekst: MAts Løvstad (2010)

 

Den ferske stønadsordningen Arbeidsavklaringspenger (AAP) lover NAV-brukere et bedre tilbud. Jarl Ovesen, assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO), er blant dem som er skeptiske.

AAP ble innført 1. mars i år, og er ment å erstatte attførings- og rehabiliteringspenger samt tidsbegrenset uførestønad.
– Stortinget ønsket et enklere regelverk. Brukerne skal slippe å bli sendt mellom ulike stønadsordninger, hvor de gjentatte ganger må dokumentere sin helsetilstand og arbeidsevne, sier seksjonssjef i NAV, Kristian Heyerdahl, når han skal forklare bakgrunnen for sammenslåingen av de tre NAV-brukergruppene .

Skeptiske brukere
AAP skal sikre inntekt i en overgangsperiode for personer som på grunn av sykdom eller skade har behov for arbeidsrettede tiltak, medisinsk behandling eller annen oppfølging av NAV. Jarl Ovesen tør ikke håpe på for mye.
– Noe som gjør oss usikre er forholdene rundt bemanning og ressurser i NAV, og om de har den kompetansen som er nødvendig. Selv om verktøyene som kommer på plass gjennom AAP har et stort potensial, så er det store usikkerhetsmomenter. AAP blir på mange måter den store lakmustesten for NAV, sier han.
Heyerdahl sier at NAV har respekt for at AAP-ordningen er en stor og kompleks leveranse, men mener bestemt de er i rute.
– Våre planer er å sette i drift AAP, og tildele ressurser til NAV-kontorene for å klare målene som ligger i NAV-reformen. Om vi lykkes må vi komme tilbake til, men forutsetningene for å må målene er gode, sier han.

Omstridt meldeplikt
Med den nye AAP-ordningen innføres et meldekortsystem som skal sørge for tettere kontakt mellom NAV og brukerne. Meldekortet er en egenerklæring brukerne selv fyller ut om arbeid og aktivitet de siste 14 dagene. Denne informasjonen bruker så NAV til å beregne utbetaling. John Reidar Johnsgård, organisasjonssekretær i Foreningen for Ehlers-Danlos Syndrom (EDF), mener dette fort kan bli en belastning, og ikke en hjelpende hånd for brukerne.
– Det er den delen jeg ser at kan bli tøffest for mange. Tidsubestemte uføre vil måtte sende inn meldekort hver 14 dag. Mange av disse har kommet til et punkt i livet hvor de har det veldig tøft, også må de likevel påminnes om sin tilstand annen hver uke, sier han.
Johnsgård mener det nye meldesystemet skyver mer ansvar over på brukerne.
– Det er syke mennesker som skal fylle ut det her, og det er forferdelig fort å glemme. Går du over tida får det fort veldig store økonomiske konsekvenser, sier han.
Heyerdahl mener en tettere oppfølgning, kombinert med at nettopp den enkelte selv må bidra skal forhindre dette.
– Brukerne har også et ansvar for å bidra til å gjøre reformen så god som mulig, sier han.
Men også Ovesen i FFO er skeptisk til meldekortsystemet.
– Det kan skape mye bekymring, og mye byråkrati. Hvis NAV har kapasitet til å bruke dette virkemiddelet er det bra, men hvis ikke kan det tvert om bli en belastning der man ender opp med å straffe brukerne. Derfor håper jeg at de som har behov for det blir fritatt fra denne meldeplikten, sier han.

Diffuse unntak
Den nye AAP-ordningen inneholder nemlig rom for unntak fra meldekortsystemet. Problemet er at det foreløpig er diffust hvem disse unntakene gjelder. Vilkåret for fritak er at innsending av meldekort vil være ”unødig tyngende”, noe som åpner for tolkninger. Heyerdahl mener at det nettopp er hensikten, men regner med at mellom to og fire prosent av brukerne vil få innvilget unntak.
– NAV skal gjøre en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle., men disse vurderingene av unntak skal heller ikke være sjablongmessig knyttet opp til kjennetegn som for eksempel diagnose, sier han
Ovesen er redd for at dette skal føre til at brukere som har behov for unntak faller utenfor.
– Vi er mest urolige for praktiseringen av disse unntaksbestemmelsene, og ut ifra samtaler vi har hatt med NAV kan det virke som at de skal omfatte langt færre enn det vi i ønsker. Unntaksbestemmelsene må tolkes raust og bredt, og jeg håper ikke det blir slik at vi får lokale tolkninger fra kontor til kontor.
Heyerdahl sier han forstår FFOs bekymring, men mener likevel NAV er godt forberedt.
– Mange skjønnsmessige regler har denne risikoen i seg, og vi ser FFOs poeng, men vi har gitt felles retningslinjer til etaten og vil følge opp hvordan dette utvikler seg i praksis. NAV ønsker selvsagt heller ikke at brukerne faller ut av meldekortsyklusen. Praksis og retningslinjer vil måtte følges, og eventuelt justeres i tiden som kommer, sier han.

Rosenrød informasjon
En annen konsekvens av den nye 14-dagersregelen er at stønaden nå vil bli betalt ut etterskuddsvis hver 14 dag, ikke forskuddsvis en gang per måned slik som før. Dette bidrar til at mange AAP-brukere må legge opp forbruk og økonomi på en helt annen måte, spår Johnsrud i EDF.
– Det fordrer til en strammere bruk av penger enn når utbetalingene kom en gang i måneden. NAV har selv gått ut og sagt at du må begynne å spare penger og revurdere betalingsavtalene du har med autogiro, slik at du har penger til regningene som kommer. Men det å endre vaner sånn over natta kan være vanskelig for mange, sier han.
Heyerdahl på sin side mener NAV har gjort en betydelig innsats for å få ut informasjon om den nye AAP-ordningen i god tid, og at de også har beredskap for de som ikke har fått med seg endringene. Johnsrud er likevel ikke imponert, og hevder at mange brukere har opplevd informasjonen fra NAV som vel rosenrød, og at det har vært lite fokus på utfordringene som kan oppstå. Også Ovesen i FFO mener litt mer nøktern info kunne vært på sin plass.
– Der det ikke nok å bare si hva AAP innebærer. Det må også komme klart fram hva man kan forvente seg, når de kan forvente hva også videre. Akkurat det har vært litt mangelvare.

Personvern