Avsporing

Tekst: Kai Holtan (2004)

– Jaja, så ble også vi innhentet, fastslo Pendlern. Vi myste ut på parallellsporet. Intet skinnegående befordringsmiddel der å se. En smule uro begynte å bre seg i nervesenteret, som mystisk nok befinner seg i magen. Var et tog i hundreogfemti uoppdaget på vei bakfra, på samme skinnegang som vårt vognsett, som for anledningen luntet i seksti? Hadde Pendlern en sjette sans som advarte om truende fare? – Tror du vi kommer til å spore av? spurte vi engstelig. – Spore av? utbrøt Pendlern forskrekket. – Hvorfor det? Har du merket noe unormalt? – Ikke annet enn at valg av ny Høyre-leder later til å foregå uten kontroverser, samt at norske skihoppere gjør det glimrende internasjonalt. Men du sa at vi ble innhentet, så jeg trodde at et annet tog… Pendlern sukket lettet. – Som vanlig trekker du forhastede slutninger. Det eneste du er rask til, bemerket han syrlig. Vi, som mener vel om aksjonene for å eliminere mobbing på arbeidet, tenkte at man burde søke å få slutt på mobbing også på vei til arbeidet. Pendlern forklarte: – Som du muligvis har lagt merke til, fremstår vi nå i ny, fjong drakt. – Hæ? sa vi, for vi var begge konfeksjonert i våre vanlige, motefjerne, på tilbud-kjøpte tekstiler. – Du må da vel ha oppdaget at siden vi trykkes på har fått ny layout, med vignettene i blokkbokstaver med negativ skrift, og med buede rammer, forklarte han. – Negativ vignettskrift, altså hvite bokstaver på valørfarget bakgrunn, og buede rammer, er tidens trend overalt. Aviser, Tv-kanaler, reklamer. – Hysj! protesterte vi hviskende. – Det er ikke meningen at du skal avsløre at vi vet at det vi prater om kommer på trykk. Det ødelegger jo hele illusjonen. Metatekst var in i den postmodernistiske periode på 80-90-tallet, da forfatterskoleforfatterne herjet som verst. Nå er det inderligheten som gjelder. Det neste blir vel at du røper at du egentlig ikke eksisterer. – Hva! Ikke eksisterer? Gjør jeg vel, sa Pendlern. – Tror du jeg har funnet på meg selv, kanskje? – Nei. Det er jeg som har funnet på deg, forklarte vi. – Og det kun fordi jeg får betalt for det, la vi til, og serverte dermed en drepende syrlighet i retur. Pendlern så grunnende på oss. – Jaså, er det sånn det henger sammen? Men hvis du har funnet på meg, kan du vel i det minste utstyre meg med et klekkelig lønnspålegg og en pensjonsavtale i millionsjiktet? Vi løftet hånden avvergende: – Øyh! Tror du jeg bestyrer de regionale helseforetak eller noe sånt? Riktignok er vi fiksjon, men det får være måte på å spore av.

Personvern