Asbestscreening bør bli frivillig!

Tekst: Arve Lie (2004)
Vi har flere ganger omtalt negative sider ved dagens asbestforskrift i denne spalten. Nå er en revidert forskrift på trappene, bl.a. som følge av EU-harmoniseringen. Det nye forslaget er en klar forbedring i forhold til dagens forskrift, men fortsatt står viktige punkter igjen.
Det nye utkastet til forskrift innsnevrer antall arbeidstakere i forhold til den gamle ved at det tydeliggjøres at arbeidsgiver kun har ansvar for ansatte som kan bli eller er blitt eksponert i egen virksomhet. Den gamle var utydelig på dette punkt. Det er en forbedring.

EUs krav
Forslaget til ny forskrift går lenger enn EUs, i det EU innsnevrer undersøkelse til det tidsrommet hvor eksponering foregår, mens forslaget fra Arbeidstilsynet vil at undersøkelse skal finne sted også etter at eksponering er opphørt, eventuelt også etter at vedkommende har sluttet i arbeidet. I forslaget plikter den ansatte å delta i undersøkelsen, mens EUs krav innebærer frivillighet.

Prinsipper om screening
I kjemikalieforskriften presiseres det at det skal foreligge en egnet metode dersom helseundersøkelse skal finne sted. Jeg synes at obligatorisk helseundersøkelse før asbestarbeid er fornuftig for at man skal kunne ha noe å sammenligne med. Det samme gjelder screening av ansatte som jobber med asbest, fordi man ved undersøkelsen bl.a. kan finne ut om det arbeides på en forsvarlig måte. Verre er det med screening etter at asbesteksponering er opphørt. Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og andre har ved gjentatte anledninger påpekt at det er tvilsomt om dagens og de foreslåtte retningslinjer tilfredsstiller kravene til screening som blant annet innebærer at tilstanden man leter etter må kunne oppdages så tidlig at man kan gjøre noe med den. Det er fortsatt tvilsomt om man har egnede screeningmetoder for å oppdage lungekreft og mesoteliom så tidlig at man kan gjøre noe med den. Sånn sett er det positivt at man har anbefalt at røntgenundersøkelse ikke gjøres rutinemessig, men kun ut fra en faglig vurdering. Erfaring fra røntgenundersøkelse i asbestscreening kan tyde på at enkelte arbeidstakere som får påvist røntgenforandringer uten praktisk betydning (pleuraplaques), kan bli sykeliggjort og endog falle ut av arbeidslivet. Det gjør obligatorisk screening etisk problematisk. Ved å tilby screening på frivillig basis kan dette unngås. Enkelte vil hevde at det viktigste man kan oppnå ved helseundersøkelsen etter at eksponering er opphørt, er å få den asbestutsatte til å slutte å røyke. Men det kan man faktisk forsøke å oppnå på gruppebasis uten individuell obligatorisk helseundersøkelse.

Forslag
Ved å gjøre helseundersøkelse av den asbesteksponerte til en frivillig affære, slik for øvrig EU gjør i sitt regelverk, unngår man de ovennevnte etiske dilemmaene. Det fortoner seg lite meningsfylt å tvinge ansatte til å gjennomgå undersøkelser som er tvilsomme fra en faglig synsvinkel. Men for øvrig er forslaget en klar forbedring fra dagens regelverk. Det kan leses på Arbeidstilsynets nettsider: http://www.arbeidstilsynet.no/regelverk/horinger/235brev.html

Personvern og cookies