Arbeidstilsynets rolle og kontrollaktiviteter i restaurantbransjen

Tekst: Ørnulf Halmrast (2005)

 

I Arbeidsmiljø nr. 6 uttrykker informasjonsansvarlig i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet Jens-Petter Hagen misnøye med utviklingen i Arbeidstilsynet.

Han synes Arbeidstilsynet har beveget seg langt bort fra formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven. Hagen adresserer følgende ønsker til landets nye regjering: «… tilfører Arbeidstilsynet nok ressurser til å kunne holde et høyt nivå, ikke minst når det gjelder tilsyn. Det vil bety flere ansatte, mer tilsyn, og kontroller med en tøffere holdning overfor dem som bryter lover og regler samt bedre service ovenfor vanlige arbeidstakere.» Arbeidstilsynet ( AT ) i Oslo har tilsynsansvar med en betydelig andel av landets virksomheter innen restaurantbransjen. Som regiondirektør deler jeg Hagens ønske til politikerne om mer ressurser til AT. Men som øverste ansvarlige for Arbeidstilsynet i Oslo har jeg behov for å bidra med faktiske opplysninger for å korrigere grunnlaget for Hagens kritiske påstander om Arbeidstilsynet.

Restaurant-kontroller i Oslo 2000-2005
Hagen etterlyser et mer aktivt Arbeidstilsyn, mer tilsyn og «…at det er svært viktig at Arbeidstilsynet deltar i felles kontrollaksjoner i regi av politiet». Arbeidstilsynet i Oslo har i mange år hatt betydelig kontrollaktivitet i restaurantbransjen i Oslo, alene eller i samarbeid med andre etater. Arbeidstilsynet i Oslo kontrollerte alene 250 virksomheter pr. år i 2000 og 2001, og 127 i 2002. Tilsynstemaene var internkontrollsystemet, verneombud, vakt-og lønningslister, overtid, arbeidsavtaler, bedriftshelsetjeneste, produktdatablad. Etter 2002 har Arbeidstilsynet i Oslo redusert innsatsen med alenekontrollen. Regionens tilsynsstrategi er fra 2003 lagt om til å bruke ressursene i to ulike samarbeidsgrupper med fellestilsyn mot restaurantbransjen. Samarbeidsetatene i fellestilsynene har vært Mattilsyn, Tolletat, Branntilsyn og politiet. Tema har vært organisatorisk arbeidsmiljø, inneklima og ergonomi knyttet til varelevering. I 2004 ble det gjennomført 251 fellestilsyn i 220 virksomheter. ATs kontrolltema på egne kontroller var i tillegg til røykeloven systematisk hms-arbeid, arbeidstid, bedriftshelsetjeneste og arbeidsavtaler. Prosjektleders konklusjoner i 2004 var at behovet for å følge opp med reaksjoner og evt. tvangsmulkt var stadig synkende i forhold til tidligere år. I 2005 prioriterer Arbeidstilsynet i Oslo i hovedsak å bruke tilsynsressursene i restaurantbransjen på deltakelse i samarbeidsaksjonene. I tillegg prioriterer vi oppfølging av tilsyn med overholdelse av røykeloven og å ivareta enkelthenvendelser fra ansatte i bransjen. I 2005 nedprioriterer vi fortsatt egne tilsyn til fordel for deltakelse i samarbeidsaksjoner.

Endret tilsynsmetode
Restaurantbransjen er preget av noen risikoforhold som kan bidra til helsebelastninger og utstøting av enkeltarbeidstakere: Høy andel deltidsansatte, høy turnover, belastende arbeidstidsordninger og kvelds-/nattarbeid og høy andel unge ansatte og ansatte med minoritetsbakgrunn. Aktivitet og kvalitet på det systematiske hms-arbeidet i bransjen er varierende og tildels lav. Etter en konsentrert innsats over flere år har vi i Oslo endret tilsynstema og tilsynsmetode. Ressursinnsatsen er derimot ikke redusert. Nedprioriteringen av regionens egne tilsyn og prioritering av samarbeidsaksjonene kan kanskje være noe av bakgrunnen for at Hagen mener at ATs tilsynsaktivitet i bransjen har gått ned. Begrunnelsen for å prioritere deltakelse i samarbeidsaksjonene er at det gir større samlet effekt av bruk av våre ressurser.

Mer til regionnivå
Hotell- og restaurantarbeiderforbundet ønsker fra regjeringen: «…nok ressurser til Arbeidstilsynet til å holde et høyt nivå, ikke minst når det gjelder tilsyn.» AT må som resten av norsk forvaltning endre prioriteringer, tilpasse våre tilsynsmetoder og innrette våre ressurser i takt med endringer i risikoforhold innen den enkelte bransje og mellom bransjer. Etaten er nå inne i en omfattende omorganisering og omstilling; både geografisk til regioner og mht. oppgave- og ressursfordeling mellom overordnet og regionalt nivå. Jeg kan glede Hagen med at et av de viktige formålene er å flytte ressurser fra direktorats- til regionalt nivå. Regionene blir styrket med ressurser og kompetanse for å kunne holde høy tilsynsaktivitet i bransjer og virksomheter med høy risiko for helsebelastninger, ulykker og risiko for utstøting. Hagen ønsker seg: «..kontroller med en tøffere holdning overfor dem som bryter loven.» Det fremgår ikke hva han mener med tøff holdning. Kontroll og bruk av sanksjoner er et par av flere av ATs mulige virkemidler for å bidra til et fullt forsvarligs fysiske og psykiske arbeidsforhold. Som virkemiddel kan kontroll og påfølgende bruk av sanksjoner bare brukes på forhold der Arbeidstilsynet i arbeidsmiljøloven er gitt tilsynsmyndighet og påleggskompetanse. Hvis vi finner det nødvendige å bruke sanksjonsmidler for å sikre at arbeidsgiver følger opp arbeidsmiljølovens krav så er det ingen grunn for Hagen å tvile på at vi ved hver kontroll tar i bruk de sanksjonsmidler vi rår over for å oppnå målet med kontrollen.

Ivaretakelse av ansattes interesser
Hagen uttaler at han når forbundet henviser uorganiserte ansatte i bransjen videre til Arbeidstilsynet har: «… inntrykk av at de arbeidstakerne som trenger bistand opplever Arbeidstilsynet mer som en meglingsinstans mellom partene enn en som ivaretar arbeidstakernes interesser.» Arbeidsmiljøloven er ATs rettslige grunnlag, og utgangspunkt for alle etatens aktiviteter rettet mot arbeidsgivere, ansatte og andre arbeidslivsaktører. Den er en vernelov for å ivareta de ansattes helse og sikkerhet. Loven stiller på flere områder ufravikelige krav som begrenser arbeidsgivers styringsrett. Innenfor lovens bestemmelser er ivaretakelse av arbeidstakernes interesser både på organisatorisk og individnivå lagt til grunn for alle Arbeidstilsynets aktiviteter. AT kontrollerer om arbeidsgiver oppfyller sine plikter mht. å organisere og tilrettelegge virksomhet og aktiviteter, både generelt og for den enkelte ved spesielle behov eller med redusert arbeidsevne. På forhold som omfattes av lovens privatrettslige bestemmelser, bl.a. om ansettelse og oppsigelse, må den enkelte ansatte selv hevde sine rettigheter via domstolene. AT kan i hovedsak bare informere og veilede om disse bestemmelsene. Det er ikke vår rolle og oppgave å megle mellom arbeidsgiver og arbeidstakere. Vi skal være en forebyggende etat som bidrar til at arbeidsmiljølovens formål, prinsipper og bestemmelser blir fulgt opp i virksomhetene ved å sikre at arbeidsgiver og ansatte selv kan løse sine arbeidsmiljøproblemer.

Service til arbeidstakerne
Hagen underbygger behovet for et mer aktivt AT mht. å gi den enkelte ansatte mer bistand. Særlig fordi mange henvendelser kommer fra unge mennesker med liten arbeidserfaring. I Region Oslo har vi løpende henvendelser restaurantansatte som har behov for bistand på arbeidsmiljølovens privatrettslige område. AT er, med få unntak, ikke gitt tilsynsmyndighet og mulighet for å bruke sanksjonsmidler mht. forhold som er knyttet til ansettelse og oppsigelse. Regionen yter løpende service til den enkelte ansatte ved å gi informasjon og veiledning om lovens krav, men etaten kan ikke ta rollen som megler eller advokat for enkeltpersoner. Jeg er enig i at forhold knyttet til ansettelse og oppsigelse er grunnleggende rettigheter av stor betydning for den enkelte. Ett av formålene med etatens omorganisering og omstilling er å nå en større andel av arbeidsgivere, ansatte og andre arbeidslivsaktører med informasjon og veiledning om krav og rettigheter, og utvikle metoder og kanaler for å tilrettelegge for formidling av informasjon og kommunikasjon. Eksempler på etatens tilrettelegging i slik henseende, er Arbeidstilsynets svartelefon eller Arbeidstilsynets nettsider. Svarttelefonens statistikk viser at nesten 1 av 4 henvendelser om arbeidsmiljøloven har oppsigelse og avskjed som tema.

AMLs formål
I følge artikkelen synes Hagen at Arbeidstilsynet har beveget seg: «…langt bort fra formålsparagrafen i arbeidsmiljøloven.» Siden lovens formålsparagraf både tidligere og i dag er er lagt til grunn for etatens strategier, planer og aktiviteter er det en alvorlig tilbakemelding. Hagen er ikke spesifikk i sin kritikk. Det er derfor vanskelig å diskutere påstanden på et så generelt grunnlag. Jeg vil derfor oppfordre Hagen og Hotell- og restaurantarbeiderforbundet om å konkretisere hva oppfattelsen av Arbeidstilsynets manglende ivaretakelse av lovens formål i hotell- og restaurantbransjen bygger på. Jeg kan som et utgangspunkt for en videre dialog gjøre oppmerksom på at i etatens Strategiske Plan 2004-2007 kan man lett gjenkjenne deler av lovens formål: Et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for alle, med trygge tilsettingsforhold og meningsfylt arbeid for den enkelte. Gjennom dette skal det skapes et helsefremmende og inkluderende arbeidsliv. Arbeidstilsynet vil alltid tilpasse kontrolltema, kontrollmetoder og bruk av sanksjonsmidler til de risikoforhold vi kontrollerer. Slik Hagen er gjengitt i artikkelen kan det tyde på at han ikke er godt nok kjent med ATs ulike tilsynsmetoder. Våre kontroller består både av kontroll av konkrete forhold og innhenting av opplysninger og IK-dokumentasjon om virksomhetens forebyggende aktiviteter. Vi arbeider for å bli bedre til å fange opp, prioritere og rette ressursene mot risikoforhold som kan bidra til færre helseskader, ulykker og redusert utstøting. Synspunkt og innspill fra ansattes organisasjoner er viktige bidrag til etatens samlede kunnskap om belastende arbeidsmiljøforholdene i ulike deler av arbeidslivet. Jeg håper at dette tilsvaret kan bidra til å klargjøre Arbeidstilsynets rolle og dermed å skape et bedre grunnlag for videre dialog om de utfordringer både ansatte, arbeidsgivere og deres respektive organisasjoner står ovenfor for å skape fullt forsvarlige fysiske og psykiske arbeidsforhold for ansatte i restaurantbransjen. Arbeidsmiljø nr.8 – 2005

Personvern og cookies