Arbeidstilsynet spisser IA-arbeidet

Tekst: Grethe Ettung (2010)
– 3-2-1-prosjektet skal ikke ende opp i en skrivebordsskuff, fastslår Kristin Vindsetmo, prosjektleder og seniorinspektør i Arbeidstilsynet Indre Østland.

Arbeidsdepartementet (AD) var initiativtaker til 3-2-1-prosjektet.
– Departementet ville forsterke innsatsen for et inkluderende arbeidsliv gjennom dette prosjektet, poengterer Vindsetmo.
3-2-1 står for 3 parter, 2 bransjer og 1 mål. Partene er Arbeidstilsynet, NAV og arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Når det gjaldt bransjer, falt valget på sykehjemssektoren og kjøtt- og fjørfeindustrien, fordi AD ville ha med bransjer som sliter med et høyt sykefravær, stor avgang og mange uføretrygdede. Målet er et bedre arbeidsmiljø.
Prosjektet startet opp 1. juni 2008, og utprøvningsfasen avsluttes 30. juni 2010.

Skeptiske piloter
Det å rekruttere piloter til prosjektet viste seg å by på visse utfordringer. Spesielt var kjøtt- og fjørfeindustrien skeptisk.
– Det er en hardt belastet bransje, og jeg tror de fryktet at dette skulle bli et byråkrat-prosjekt med rapportering som hovedgeskjeft. I tillegg var prosjektet lite konkret på det tidspunktet vi skulle selge det inn. Det gjorde at arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene hadde vanskeligheter med å fortelle hva prosjektet egentlig dreide seg om og fordelene ved å delta, opplyser Vindsetmo, som hadde ambisjoner om å få med flere enn de ti pilotene som i dag deltar i prosjektet.
Innen sykehjemssektoren var ikke skepsisen like stor, og 22 piloter lot seg rekruttere.
Alle pilotene har som mål å forbedre arbeidsmiljøet, redusere sykefraværet og øke den reelle pensjoneringsalderen gjennom 3-2-1-prosjektet.

Les om Finsbråten-pilot her 

To veiledere til hver bedrift
– Det at hver enkelt pilotvirksomhet har fått tildelt èn veileder fra Arbeidstilsynet og èn fra NAV, er unikt, fastslår Vindsetmo.
Det å få en veileder fra Arbeidstilsynet medførte en del skepsis i starten, da Arbeidstilsynet forbindes med tilsyn og et mulig ris bak døra. Imidlertid viste skepsisen seg å være ubegrunnet, og pilotene har vært tilfredse med veilederfunksjonen.
Vindsetmo synes det har vært krevende å ha å gjøre med så vidt uensartede bransjer. Men selv om jobbhverdagen deres byr på ulike utfordringer, og den ene bransjen er mannsdominert, mens den andre er kvinnedominert, er det flere likheter enn ulikheter når det kommer til arbeidsmiljøet.

Les om De gode hjelperne her 

Nullpunkt-undersøkelse
Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) foretok en såkalt nullpunkt-undersøkelse hos pilotene før prosjektet startet opp. Den viste at mobbing var mer utbredt i sykehjemssektoren enn det som var antatt. I kjøtt- og fjørfeindustrien viste undersøkelsen at det var en tydelig sammenheng mellom det psykososiale arbeidsmiljøet og muskel- og skjelettplager. Begge bransjene etterlyste en mer synlig ledelse og støttefunksjoner. Kjøtt- og fjørfeindustrien hadde i tillegg en utfordring når det gjaldt språk og kommunikasjon, i og med at de har mange fremmedspråklige arbeidstakere.

Ubegrenset rådgivning
Det var arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene som gikk sammen om å finne fram til bransjenes hovedutfordringer. På første plass kom ledelse og partssamarbeid som ble lansert som et felles mål. I tillegg skulle kjøtt- og fjørfeindustrien vektlegge systematisk HMS-arbeid og internkontroll, og sykehjemssektoren kompetanseutvikling.
Veilederne har bidratt med lederopplæring og oppfølging av de ansatte. Virksomhetene har hatt ubegrenset adgang til rådgivning, og for dem har dette vært en suksessfaktor.
– De har fått hjelp, og i tillegg har veilederne vært pådrivere. Jeg tror også at samarbeidet veilederne imellom har bidratt til at de selv har fått større tyngde. De har lært mye av hverandre og utviklet hverandre. Gjennom prosjektet har de også fått en annen inngang til virksomhetene enn den de vanligvis har.

Forankring i ledelsen
Pilotene fikk også i oppgave å sette ned en prosjektgruppe, hvor minimum leder, tillitsvalgt og verneombud deltok.
– For oss var det avgjørende at både ledelsen i bedriften og de tillitsvalgte, gikk sammen om prosjektet. I tillegg var det viktig å få verneombudene på banen sammen med de tillitsvalgte. De ble bedt om å finne flere felles møtearenaer i virksomheten. Ettersom prosjektet har gått framover har de sett verdien av dette samarbeidet, noe som også har resultert i økt status for verneombudene.
– Det viktigste av alt er at prosjektet får en forankring i ledelsen. Greier vi ikke det, er det dømt til å mislykkes. Det har vi fått erfare denne gangen også. De som sliter mest, er de virksomhetene hvor ledelsen ikke ser verdien av å være en delaktig part i prosessen.

Gulrot
Gulrota i prosjektet er tiltaksmidlene. I 2009 hadde alle virksomhetene mulighet til å søke om inntil kr. 100.000.
– Nesten alle pilotene har benyttet midlene de ble tildelt til å lære opp mellomlederne. Jeg er av den oppfatning at skal vi greie å gjøre noe med sykefraværet så er mellomlederne nøkkelen.
Vindsetmo er spent på å se om opplæringen av mellomlederne i prosjektet vil gi resultater, og om lederne vil etterspørre kompetansen deres.
STAMI vil gjennomføre en evaluering av prosjektet, og foreta en sluttmåling for å se om arbeidsmiljøet har bedret seg.

De gode historiene
– Vi skal også lage en sluttrapport, og vi vil finne relevante arenaer hvor vi kan formidle de erfaringene vi har gjort oss til andre virksomheter, forteller Vindsetmo. Hun er opptatt av lage historier som forteller om de gode eksemplene.
– Vi håper andre virksomheter vil spørre seg selv om hva de trenger og har behov for, og deretter ta kontakt med våre piloter og be om råd og veiledning.

En av utfordringene framover blir overgangen fra prosjekt til drift for pilotvirksomhetene.
– Vi vil komme med anbefalinger om hvordan de kan jobbe videre, sier prosjektleder Vindsetmo, slik at de kan nå det overordnede målet om at alle medarbeiderne skal ha en arbeidssituasjon som er helsefremmende, meningsfull og inkluderende.

Personvern og cookies