– Arbeidstid den største likestillingsutfordringen

Tekst: Turid Børtnes (2003)
– De største utfordringene for likestillingsarbeidet i tiden fremover dreier seg om arbeidstid. Det er for lengst akseptert at skiftarbeidere skal ha redusert arbeidstid, men det gjelder ikke kvinners turnusarbeid. Dessuten arbeider nesten halvparten av alle kvinner deltid, svært mange av dem uten mulighet til å få fulltids stilling. Et annet problem er midlertidige stillinger og økte krav om fleksibilitet.
Slik oppsummerte likestillingsombud Kristin Mile situasjonen på likestillingsfronten under Direktoratet for arbeidstilsynets konferanse om Kvinner og arbeidsmiljø tidligere i sommer. Konferansen omhandlet kjønn og likestilling i et arbeidsmiljøperspektiv.

Arbeidslivslovutvalget
– Det er nå på tide å ta noen prinsipielle standpunkt når det gjelder atypisk arbeid. Om det er skift- eller turnusarbeid er uinteressant, i begge tilfeller snakker vi om belastende arbeidstider på tidspunkt da de fleste andre har fri, for eksempel i helger, på kvelder og om natta, presiserte Mile som håpet av Arbeidslivslovutvalget ville sørge for et klart kjønnsperspektiv i sitt arbeid med disse spørsmålene. Ved at kvinners turnusarbeid i for eksempel helse- og omsorgssektoren, ikke faller inn under samme regler som industriens skiftarbeid, får kvinner lengre arbeidstid før det regnes som overtid og mindre i lønn. Dette og andre tilsvarende forhold har likestillingsombudet tatt opp i aktuelle fora flere ganger uten å få gjennomslag.

Tvungen deltid
43 prosent av kvinner i lønnsarbeid jobber en eller annen form for deltid. En del har valgt det selv, men det store problemet er alle dem som ikke får fulltidsstillinger, men må jobbe tvungen deltid. – Det er et samfunnsproblem at så mange ikke kan leve av lønna si, men er avhengige av andre, mente likestillingsombudet. Hun kjenner til helseinstitusjoner som aldri lyser ut ledige stillinger på mer enn 80 prosents tid. Da kan man spørre seg om dette kanskje er fulltid i disse yrkene? Mile opplyste at mer enn halvparten av klagene som behandles av likestillingsombudet dreier seg om arbeidsliv. Svært mange av dem gjelder ansettelser og bruk av lovbestemte permisjoner i forbindelse med graviditet, omsorg og fødsel.

– I lavlønnsyrkene
Norske kvinner har en svært høy arbeidsdeltakelse, spesielt i de aldersgruppene der kvinner får barn. Samtidig er vi det land i Europa som har det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet. Da kvinnene gikk ut i arbeidslivet tok de i stor grad de arbeidsoppgavene som tidligere var ulønnet, slik som helse- og omsorgsarbeid, service og utdanning. Det gjenspeiles i lønnsnivået, kvinner dominerer i lavlønnsyrker. Kvinner har også en mer underordnet stilling enn menn i arbeidslivet, få arbeider på ledernivå, særlig i privat sektor. Fleksibilitet er et begrep i arbeidslivet som bekymrer likestillingsombudet, resten av samfunnet er ikke innrettet på fleksible arbeidstider, slik som skoler og barnehager. Det skaper store problemer for dem som må innrette livene sine etter et fleksibelt arbeidsliv. Det samme gjelder midlertidige stillinger, det er vanskelig å kombinere med det å få barn i tillegg til at det gir en svært usikker økonomi. – Både i norsk og europeisk arbeidsliv er det en uttalt målsetting at arbeidslivet skal være likestilt og kjønnsnøytralt, sa Mile. Hun var også spent på resultatet av det nye tillegget i likestillingsloven om at alle norske virksomheter skal redegjøre for bedriftens likestillingsarbeid i sine årsmeldinger.

Personvern og cookies