Arbeidsrelaterte fosterskader oppgraderes

Tekst: Turid Børtnes (2008)

 

Fosterskader kan regnes som yrkesskade, der skader på barn skyldes skadelig påvirkning på mor under arbeid i svangerskapet. Dette er et av forslagene til det regjeringsoppnevnte utvalget som har arbeidet med å revidere yrkessykdomslista.

Ekspertutvalget leverte sin innstilling til arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen i slutten av juni, etter bare sju måneders arbeid. Da hadde yrkessykdomslista, som nå sannsynligvis vil bli utvidet med tre nye sykdomsgrupper, stått uendret i 50 år.

Fosterskader
Fosterskader kan regnes som yrkesskade, der skader på barn skyldes skadelig påvirkning på mor under arbeid i svangerskapet. Forslaget er begrenset til skader hos levende fødte barn.
Utvalget har vurdert en rekke andre sykdommer, slik som miljørelatert overfølsomhet og hjerte- og karsykdom relatert til lange arbeidsdager, skiftarbeid og stress. Det samme gjelder nattarbeid som en risikofaktor for brystkreft. Men dette er sykdommer med svært sammensatte årsaksforhold som også er svært alminnelige i befolkningen.

Stresslidelser
Diagnosen posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er også foreslått på lista. Det er godt dokumentert at dramatiske hendelser av relativt kort varighet kan føre til slike skader. Dette vil særlig gjelde personer i krigslignende situasjoner, men også spesielle forhold knyttet til ekstreme belastninger i norsk arbeidsmiljø.

Muskel og skjelett
Forslaget innebærer at visse muskel- og skjelettsykdommer inkluderes på lista, det samme gjelder en diagnose innenfor psykiske sykdommer og noen fosterskader. Forutsetningene for at disse sykdommene skal kunne regnes som yrkesskader er at det er en klar årsakssammenheng mellom eksponering i yrket og sykdommen.
De aktuelle muskel- og skjelettlidelsene er enkelte sykdommer i skulder, albue og håndledd samt kne. Dette vil da særlig gjelde personer som har arbeidet i en rekke yrker med skulder-, arm- og håndbelastende arbeid.
Det er også vurdert å inkludere nakke- og ryggsykdommer samt hofteleddsartose på den nye lista, men på grunn av manglende vitenskaplig dokumentasjon og problemer med definisjon av slike sykdommer, går ikke utvalget inn for dette.

Et ”sikkerhetsnett”
Overlege Håkon Lasse Leira, som er en av tidsskriftet Arbeidsmiljøs to forfattere av spalten Arbeidsmedisin, har vært medlem av det faglige ekspertutvalget. I kommende nummer av Arbeidsmiljø setter han søkelyset på de urimelige utslagene den nåværende yrkessykdomslista kan føre til, blant annet at personer med arbeidsbetingete muskel/skjelettlidelser må ta den økonomiske belastningen selv, mens de som har fått astma eller eksem får dekket utgifter og tap av inntekt for resten av livet.
For å fange opp personer med sykdommer som ikke står på lista, men hvor sammenhengen med jobben er åpenbar, foreslår utvalget å opprette et ”sikkerhetsnett”. Det skal fange opp sjeldne og spesielle sykdommer, lidelser der nye kunnskap kan føre til en annen oppfatning av hva som bør med på lista og en del andre tilfeller.

Kjønnsdiskriminering
Dagens ordning er i stor grad preget av industrisamfunnets sykdommer, noe som har ført til en betydelig kjønnsskjevhet i godkjenning av yrkessykdommer.
Noen har hevdet at nåværende ordning representerer en systematisk diskriminering av kvinners arbeidsforhold og sykdommer. Det at 88 prosent av godkjente yrkessykdommer i Norge gjelder menn, kan underbygge en slik påstand.
Men selv om det nye forslaget vil bidra til at flere kvinner blir omfattet av ordningen, vil den fortsatt bære preg av eksponeringsforhold knyttet til mannsdominerte yrker. Dette skyldes i stor grad manglende dokumentasjon av årsakssammenhenger i en del typiske kvinneyrker.
Utvalgets innstilling vil bli sendt ut på høring høsten 2008, sammen med ny organisering på yrkesskadeområdet. Regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til ny lov om arbeidsskadeordningen våren 2009.

Personvern