Arbeidsmiljøprisen 2002 – Bedriften der de ansatte ikke vil hjem

Tekst: Turid Børtnes (2002)
10 – 12 mann ivrig pratende, samlet rundt en nyoverhalt maskin. Det er fredag ettermiddag og halvparten av karene skulle allerede ha gått hjem fra jobb. Men ingen vil gå glipp av hva den østerrikske eksperten som har reparert maskinen, sier. Dette er årets vinner av Arbeidsmiljøprisen – Folldal Gjenvinning – i et nøtteskall. En voldsomt engasjert arbeidsstokk som gjerne bruker fritiden for å sjekke om maskinen de skal betjene kommer til å fungere som den skal til neste nattskift.
Folldal Gjenvinning a.s. i Hedmark tar i mot brukt plastfolie fra hele landet og produserer regranulat, som er små plastkuler for videreproduksjon av bæreposer, søppelsekker, plastfolie med mer. – Vi driver en virksomhet som gir et positivt miljøregnskap i hjertet av Norge. Plastfolien skal kunne gjenvinnes fem – seks ganger. Deretter brukes den til energi og gir samme energiinnhold som når den var ny, sier daglig leder Torbjørn Rogstad.

Opp av «asken»
Virksomheten sysselsetter 32 personer, om kort tid blir den 33. ansatt. Produksjonen går helkontinuerlig på fem skift med fem mann på skiftet, fordelt på to produksjonslinjer. Arbeidet er organisert med full jobbrotasjon, men det blir tatt individuelle hensyn. Er det en som har ryggproblemer for eksempel, tar de andre på skiftet de oppgavene som er mest belastende for ryggen. – Nå produserer vi 4.500 tonn regranulat i året, når begge linjene går for fullt skal vi opp i 8.000 tonn, opplyser fabrikksjef Halvard Brennodden. I løpet av de drøyt sju årene gjenvinningsanlegget har vært i drift, har det vist at det er liv laga. Gruvedrift har vært bærebjelken i fjellbygda Folldal i nesten 250 år, men i 1993 ble Tverrfjellet gruver på Hjerkinn lagt ned og 130 personer mistet jobbene sine. Folldal trengte nye arbeidsplasser og landet trengte en fabrikk for foliegjenvinning. Resultatet ble Folldal Gjenvinning, som selv er en typisk «gjenvinningsvirksomhet» med arbeidsstokken hentet fra de daværende arbeidsledige, og selve fabrikkbygningen flyttet fra gruvene på Hjerkinn ned til Folldal.

Godt arbeidsmiljø
Staten støttet virksomheten med en stortingsbevilgning på 40 millioner kroner. Betingelsen var at bedriften måtte garantere å ha minimum 20 arbeidsplasser i løpet av 1997. Etter hvert som virksomheten ble utvidet, ble det nødvendig med stadig flere skift. Nå har bedriften en generell dispensasjon for helge- og helligdagsarbeid, fordi det tar for lang tid å starte og varme opp maskinene hver gang de er stoppet. En veldig engasjert arbeidsstokk og et ekstremt lavt sykefravær forteller om et godt arbeidsmiljø. – Vi synes selv vi har en flat struktur og en god lagånd i bedriften. Vi bruker mye tid i fabrikken og det er lite skille mellom ledelse og ansatte. Vi jobber jo mot samme mål alle sammen, sier Torbjørn Rogstad. Han legger vekt på at alle skal føle at de er med på laget og at de gjør en innsats for egen arbeidsplass, der alle er like viktige.

På jobb i fritiden
Den dagen Arbeidsmiljø var på besøk var ekstruderen, en maskin som lager plastgranulat, overhalt og satt på plass etter tre dagers intens innsats av en konstruktør fra den østerrikske maskinleverandøren i Linz. Arbeidet ble fulgt med stor spenning av de ansatte. Selv en som hadde jobbet nattskift troppet opp på fritiden for å følge med og forvisse seg om at maskinen kunne kjøres i helga da han skulle på jobb igjen. Mange av de ansatte har vært med bedriften helt siden den gamle gruvebygningen ble tatt ned og satt opp igjen i Folldal. Gjennomsnittsalderen ligger nå på 42 år, opplyser Brennodden. Ved nyansettelser prøver de å tenke fremover og få til en viss aldersspredning. Det er i hvert fall ikke vanskelig å få søkere til ledige stillinger, noe ledelsen synes er veldig positivt. Bedriften legger stor vekt på opplæring og sikkerhet, nyansatte får først bli med på arbeidsskiftene i fabrikken for å se hvordan jobben fungerer, før de sendes på kurs for å lære mer.

Medspillere
Rogstad og Brennodden ser Arbeidstilsynet som viktige medspillere når det gjelder arbeidsmiljø og sikkerhet. – Vi som går her til daglig kan bli litt blinde, tilsynets folk kan gjøre oss oppmerksomme på forhold vi ikke ser når de er innom. Vi setter stor pris på den kontakten, sier Rogstad. Bedriften har lagt opp til et slags slusesystem for personlig renhold. I forbindelse med overgang til fem-skiftsordning ble garderober og dusj utvidet. Skitne arbeidsklær henges vekk i et rom, derfra går folkene i dusjen og så videre til et annet rom med rene klær. De håndterer brukte materialer og tar konsekvensen av det. Førstehjelpsutstyr og stivkrampesprøyte er på plass, alle har personlig verneutstyr slik som briller og gassmaske i tilfelle det skulle komme inn plast i produksjonen med en gal sammensetning.

Plast i tonnevis
Plasten som bedriften får inn fra ca 120 anlegg over hele landet kommer fra husholdninger, butikk, industri og landbruk. Anlegget tar bare i mot polyeten (PE) plastfolie og bedriften bruker mye ressurser på opplæring i riktig sortering, osv. for å kunne benytte mest mulig av plasten de mottar. Den sorteres blant annet etter farge, og går gjennom en prosess med oppkutting, vasking, tørking og ekstrudering før det ferdige produktet kommer ut som farget, lyst eller mørkt granulat. Men før virksomheten er kommet så langt, har det vært mye prøving og feiling, forteller daglig leder og fabrikksjef. God sortering av plasten og renest mulige råvarer er en forutsetning for at prosessen går som den skal. Et merkesystem sørger for at produktene er sporbare. Folldal Gjenvinning har råvarer i form av 1.000 til 1.500 tonn returplast på lager til enhver tid.

Personvern og cookies