Arbeidsmiljø – et hyper­aktuelt tema

Tekst: Turid Børtnes (2009)

– Arbeidsmiljø er fortsatt et svært viktig satsingsområde for sam­funnet, men perspektivet må utvides til nye områder og det må satses mer offensivt.

Anders Folkestad, først og fremst kjent som leder for arbeidstakerorganisasjonen UNIO og nyvalgt styreleder i Arbeids­miljøsenteret, mener senteret har en viktig rolle å spille i norsk arbeidsliv.

– Utvid perspektivet

– Arbeidsmiljø handler om noe helt vesentlig, både for enkeltpersoner og i samfunnet. Jeg tror at dette fortsatt er et helt nødvendig satsingsområde, men at perspektivet må utvides. Da tenker jeg på klima, ytre miljø og globale endringer som også vil få konsekvenser for vår del av verden. Dette er perspektiver vi er helt nødt til å ta med i vurderingen i tiden fremover. Arbeidsmiljøsenterets styreleder er godt fornøyd med at ytre miljø nå blir et nytt og viktig arbeidsområde for senteret, noe som også avspeiles i senterets strategidokument. I arbeidslivet generelt ser Folkestad for seg et sterkere samspill mellom arbeidsmiljø i tradisjonell forstand og en nyorientering som fanger opp utfordringene i det nye arbeidslivet. – Et sterkere samspill på disse områdene vil gagne både arbeidsmiljøet og de enkelte aktørene i arbeidslivet. Det bør også bli et forsterket interessefelt for arbeidstakerorganisasjonene, selv om jeg skjønner at noen kan ha enkelte betenkeligheter når det gjelder egen arbeidsplass. Men i et historisk perspektiv var det heller ikke opplagt at områder som likestilling, integrering og solidaritet med andre arbeidstakergrupper skulle være betydelige fanesaker for fagbevegelsen, påpeker Folke­stad.

Kunnskapssamfunnet

I den forbindelse tar han også med utdanning, internasjonalisering av arbeidslivet, bruk av nye medier og en ny organisering av arbeidet. Dette er områder som han mener ikke er offensivt nok håndtert av myndighetene. – Kunnskapssamfunnet bør være en tydeligere støttepillar i alt HMS-arbeid. Vi kan se på arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven, slik den fungerer nå er det 300.000 arbeidstakere som står utenfor disse bestemmelsene. Det er altfor mange. Dette viser at samfunnet ikke i tilstrekkelig grad har klart å håndtere spenningsfeltet mellom ny og gammel måte å organisere arbeidstiden på. Vi trenger en tettere kobling mellom kunnskapssamfunnet og arbeidslivet for øvrig.

Være på vakt

– Hva mener du om vilkårene for å jobbe med arbeidsmiljøspørsmål i økonomiske nedgangstider, som vi er inne i nå?
– HMS- og arbeidsmiljø spiller så stor rolle i utgangspunktet at jeg tror det vil bære seg gjennom krisesituasjoner også. Dette er områder som står svært sterkt både hos arbeidsgivere og arbeidstakere og i mange faglige miljøer. Men det kan være nødvendig å være på vakt, vi bør holde et øye med både pengene og makta. I den forbindelse peker Folkestad på risikoen for at enkelte miljøer kan ta sjansen på tone ned betydningen av fortsatt arbeidsmiljøsatsing og gripe til sparekniven. De som tenker kortsiktig, kan tro at det er kostnader å spare på dette. På kort sikt vil det kunne ramme arbeidstakerne og arbeidsmiljøet på de aktuelle bedriftene, på lengre sikt vil det gå ut over hele samfunnet. I tillegg til at godt arbeidsmiljø lønner seg rent økonomisk fordi virksomheten får mer produktive og lojale medarbeidere, er det også med på å gi virksomheten et godt omdømme. Nettopp i nedgangstider bør arbeids- og næringslivet være ekstra opptatt av troverdighet og omdømme som et viktig konkurransefortrinn.
– 300.000 arbeidstakere står utenfor arbeidstidsbestemmelsene. Det er altfor mange, hevder Folkestad.

– Oppgaven fristet

– Det er tydelig for alle som følger med i mediene at du ikke mangler arbeidsoppgaver. Hva var årsaken til at du sa ja til å bli styreleder i Arbeidsmiljøsenteret?
– Jeg sa ja nettopp fordi et styrelederverv i Arbeidsmiljøsenteret i så stor grad handler om arbeidsmiljø. Men jeg tenkte meg godt om først. Det er riktig at jeg er presset på tid og skal en ta på seg et slikt verv, må en ha mulighet til å satse. Dette er likevel noe jeg er innstilt på å prioritere. Arbeidet vil avhenge mye av god kommunikasjon mellom styrets nestleder, resten av styret og direktør. Det tror jeg vi skal få til. I fjor meldte NHO seg ut av Arbeidsmiljøsenteret, noe som også førte til at LO trakk seg ut som organisasjon. Folkestad hadde helst sett at arbeidslivets parter fortsatt hadde vært like sterkt representert i senterets styre som tidligere, men er innstilt på å ta utgangspunkt i situasjonen slik den er i dag. – Dette var en prosess som var avsluttet da jeg kom inn. Nå får vi bruke dette som en mulighet til å nyorientere oss og se etter nye løsninger. Det føler jeg vi allerede er godt i gang med.

Personvern og cookies