– Arbeidslivssenteret og BHT avhengig av samarbeid

Tekst: Turid Børtnes (2005)
– Det bør ikke være konkurranse mellom Arbeidslivssenteret og bedriftshelsetjenestene. Tvert i mot anbefaler vi alle IA-bedrifter å knytte til seg en kompetent bedriftshelsetjeneste, sier Geir Hjelle, daglig leder for Trygdeetatens arbeidslivssenter i Oslo.
Hjelle presiserer at Arbeidslivssenteret i Oslo ser det som avgjørende å ha et godt samarbeid med bedriftshelsetjenestene. Derfor er dette lagt inn som en del av innsalget overfor virksomhetene, og de er opptatt av at det ikke blir noen misforståelser om hvem som skal gjøre hva i forhold til bedriftene.

– Må avklare
Dilemmaet er at det i forbindelse med at IA-avtalen ble inngått, ikke ble laget noe bindende dokument om rollefordelingen mellom de to aktørene utover at samarbeidsformene mellom BHT og Arbeidslivssenteret måtte koordineres og avklares med den enkelte IA-virksomhet, i de tilfellene virksomheten er tilknyttet en BHT-ordning. Nå er dette noe mer utdypet og presisert. – I Oslo går dette samarbeidet etter hvert svært bra. Vi er i svært klare i vår dialog med bedriftene om hva vi kan bidra med. I utgangspunktet er det nok arbeidsoppgaver å ta fatt i. Dessuten er det en rekke oppgaver vi verken kan eller skal påta oss ut fra eget rolledokument.

Utfyller hverandre
De to aktørene utfyller hverandre i arbeidet for et bedre og sunnere arbeidsliv, mener Hjelle. Arbeidslivssentrene arbeider hovedsakelig på systemnivå, mens bedriftshelsetjenesten operer mest på individnivå. Arbeidslivssenteret skal bistå IA-virksomhetene med veiledning, rådgivning og kompetanseutvikling på organisasjons- og ledernivå for å legge til rette for en inkluderende arbeidsplass. Dette som et helhetlig tilbud fra etaten i samarbeid med ledelse, verneombud, tillitsvalgte, Aetat og BHT. – Vi er avhengig av å lære av hva som skjer på individnivå. På den måten kan vi identifisere utfordringer og feil på systemnivå, for deretter å bidra til å rette opp og forbedre. Arbeidslivssentrene tar utgangspunkt i alle delmålene i IA-avtalen i sitt arbeid, det vil si at de ikke bare skal jobbe for å få ned sykefraværet i virksomhetene, men også inkludere personer med nedsatt funksjonsevne og arbeide for å øke den reelle pensjonsalderen.

Jobber med tre mål 

Det er et faktum at det er reduksjon av sykefraværet som har hatt størst fokus i de årene IA-avtalen har vært virksom. – Vi skal være klar over at de fleste bedrifter selv velger å redusere sykefraværet. Fordi vi er helt avhengig av en god dialog med bedriftene, må også vi starte der, bygge tillit og sørge for å oppgradere virksomhetenes systemer og kompetanse rundt dette. Hjelle synes for øvrig det er logisk å starte med å forebygge og redusere sykefravær. Det handler om å ta vare på sine ansatte. Delmål to og tre har to dimensjoner i seg, både inkludere og legge til rette for egne eldre og syke ansatte samt rekruttere nye. Ved nyrekruttering må forholdene legges til rette med god oppfølging både underveis og etterpå, ellers blir det ikke varige resultater. – Arbeidslivssentrene har ingen sanksjonsmuligheter i sitt arbeid, slik som for eksempel Arbeidstilsynet og dermed blir vi helt avhengige av tillit hos våre kunder. Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med IA-avtalen med enda større vekt på forebyggingsperspektivet. Dette for å hindre utstøting og for å få enda bedre resultater i arbeidet med å rekruttere seniorer og funksjonshemmede i arbeidslivet, sier Geir Hjelle. Arbeidsmiljø nr.8 – 2005
Personvern og cookies