Arbeidsliv og helse: Er det lys i tunnelen?

Tekst: Håkon Lasse Leira (2008)

Alle som arbeider med arbeidsmiljøspørsmål vet at den samfunnsmessige oversikten over yrkesskader og -sykdommer er under enhver kritikk.

En skulle tro at skadene var lette å oppdage og dermed lette å melde, men verken NAV eller Arbeidstilsynet, som er de to instansene som skal ha rapporter, ser mer enn toppen av isfjellet. Selv alvorlig skader, som krever rask legehjelp, blir sjelden meldt. Det er lettere å forstå at yrkessykdommene ikke blir meldt, for det er jo slik at det ikke vises på en sykdom om jobben er årsak eller ikke. Legen må i tilfelle få mistanke om at det kan være en årsakssammenheng, men de fleste leger i Norge får så lite utdannelse i arbeidsmedisin at en slik mistanke sjelden melder seg. I en undersøkelse av pasienter i allmennpraksis oppdaget professor Bjørn Hilt at ca halvparten av både menn og kvinner oppga at arbeidet deres var en medvirkende årsak til at lege ble oppsøkt.

Begrenset kunnskap
Arbeidsgivere har antakelig begrenset kunnskap om meldeplikten, og hvorfor skulle de melde? De går ut fra at det vil føre til mye ubehageligheter. Arbeidstilsynet kan komme på inspeksjon. Det kan bli snakk om erstatning, men ingen straffes for manglende meldinger. Leger skal melde yrkessykdommer til Arbeidstilsynet, mens arbeidsgivere skal melde skader til NAV. Meldeskjemaet er komplisert, og selv om meldingen honoreres, hjelper ikke det så lenge legene ikke kjenner til meldeplikten. Arbeidstilsynet jobber med saken og er flinke til å spre kunnskap ut fra de begrensete meldingene de får inn, men har hittil hatt ufortjent lite hell med seg i å bedre tilmeldingen. Et aktuelt eksempel på underrapportering er meldinger av obstruktiv lungesykdom. Internasjonalt er det bred enighet om at 15 prosent av både KOLS og astma blant voksne ikke ville oppstått om det ikke hadde vært for den arbeidsmessige eksponeringen. I Norge vil 15 prosent årlig tilsvare 3.000 tilfeller av KOLS og kanskje 1.000 tilfeller av yrkesastma. Hvordan passer dette med Arbeidstilsynets statistikk? Det meldes ca 50 tilfeller av yrkesbetinget KOLS og 100 nye tilfeller av yrkesastma hvert år. Underrapporteringen av KOLS kan altså være bortimot 99 prosent og av astma bortimot 90 prosent.

Positivt med NOA
Underrapporteringen er så stor at den offisielle statistikken over skader og sykdommer i arbeidslivet gjør mer skade enn gagn. Den bidrar til at arbeidsrelaterte skader og sykdommer blir viet for liten oppmerksomhet. Det kan igjen være noe av forklaringen på at bedriftshelsetjenesten (BHT) har vært stemoderlig behandlet av myndighetene. Men noe gledelig skjer. For det første ble NOA (Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse), opprettet i 2006. NOA greide å komme med en utmerket oversikt over status og utviklingstrekk innen arbeidsmiljø og helse for 2007. Det neste som kan skje, er at BHT får en oppsving. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har nylig sendt et forslag om utvidelse og endring av BHT på høring, og blir forslaget tatt til følge, betyr det at bransjeforskriften blir utvidet med blant annet helse-, sosial- og undervisningssektorene, og at det blir innført en godkjenningsordning for BHT. Om dette ikke blir gjennomført, tror jeg det kan bety kroken på døra for BHT. Det foreligger også seriøse forslag om en styrking av de arbeidsmedisinske avdelingene. Om det blir noe av gjenstår å se, men i så fall vil det være den første satsingen siden avdelingene ble opprettet rundt 1990. Jeg tror vi ser lys i tunnelen. LO og NHO og blant andre Legeforeningens arbeid gjennom flere år kaster nå noe av seg, og vi har en statsråd, Bjarne Håkon Hanssen, som tar arbeidsmiljøspørsmål mer på alvor enn noen tidligere statsråd jeg har opplevd. Vi kan derfor håpe på at NOA fortsetter som det har startet, at BHT endrer seg fra å være en lame duck til å bli en stygg andunge og at de arbeidsmedisinske avdelingene unngår den bakevja de synes å styre mot i dag.

Personvern og cookies