– Arbeidskraft på billigsalg

Tekst: Turid Børtnes (2004)

– Underpriset arbeidskraft fra Øst-Europa på billigsalg i Norge er en trussel for våre arbeidsplasser. Det startet litt pent og forsiktig da EU ble utvidet med ti nye medlemsland 1. mai i år, men nå er det i ferd med å ta helt av.

Organisasjonsarbeider Kjell Skjærvø i Fellesforbundet Region Oslo la ikke fingrene imellom da han informerte om hva utnyttelse av billig arbeidskraft fra tidligere østblokk-land betyr for norsk arbeidsliv. Det skjedde på HMS-dagen for bygg og anlegg i regi av ALNA HMS-senter i Oslo. Skjærvø kunneikke berolige de fremmøtte representantene for bygg- og anleggssektoren. Det er særlig arbeidskraft fra Polen og de baltiske statene som har økt voldsomt den siste tiden. Organisasjonsarbeiderens erfaring er at det er mange lurendreiere som driver formidling av utenlandsk arbeidskraft ved hjelp av stråmenn eller med postboksadresser. Mange ganger når organisasjonen har forsøkt å følge opp disse sakene, havner de hos personer som kort og godt ikke har peiling. Det kan være personer som forteller at de egentlig driver frisersalong eller negledesign eller tilsvarende aktiviteter. Norsk regelverk, tariffbestemmelser og avtaleverk har de ikke greie på. Men vanligvis er det ikke mulig å få tak noen ansvarlige, hovedfirmaene har svært ofte forretningsadresse på Seychellene eller tilsvarende steder.

– Umulig å stoppe
– Det er omtrent umulig å få stoppet slik virksomhet, sa Skjærvø. Slik regelverket er utformet, er det fullt lovlig å drive utleie av utenlandsk arbeidskraft til dumpingpris under visse vilkår. Norsk regelverk gjelder bare de som er ansatt i norske firmaer. Dermed kan firmaer leie ut arbeidere på svært dårlige lønnsbetingelser, for eksempel polske arbeidere på polske lønninger. Skjærvø visste om tilfeller der utleiefirmaer hadde sagt opp sine utenlandske arbeidstakere her i landet, for så å flytte hele virksomheten utenlands og ta inn igjen arbeidstakerne, men nå med det nye vertslandets lønnsbetingelser. Det samme gjelder enkeltmannsforetak, de er heller ikke beskyttet av norsk regelverk.

Sette inn tiltak
– Mange firmaer opererer med en fakturert timepris på 140-160 kroner pluss moms, mens selvkost for et seriøst norsk firma ligger på ca 300 kr per time pluss moms. Dermed er det opplagt at lønningene for de utenlandske arbeidstakerne ikke er i nærheten av norsk minstelønn. Kjell Skjærvø var også opptatt av allmenngjøringsloven, det vil si bestemmelser som skal sikre utenlands arbeidskraft samme lønn og arbeidsvilkår som i Norge. Disse bestemmelsene skal blant annet hindre konkurransevridning og sosial dumping. Ved allmenngjøring av minstelønnssatsene kan en hindre de verste utslagene. Tariffnemnda har i høst vedtatt å allmenngjøre norske lønns- og arbeidsvilkår på sju petrokjemiske landanlegg med virkning fra 1. desember. – Dette er en god begynnelse, nå må vi følge opp med ny begjæring som gjelder byggeplassene på Østlandet, mente Skjærvø. I tillegg må fagforeningene få lovfestet innsynsrett i lønns- og arbeidsvilkår hos underentreprenører og bedrifter der det ikke finnes tillitsvalgte eller tariffavtale, og fagforeningene må begynne å organisere den utenlandske arbeidskraften.

AT kan gjøre lite
Inspektør Stig Øien i Arbeidstilsynet (AT) bekrefter at det er svært lite AT kan gjøre for å stoppe virksomheter som bevisst benytter seg av alle smutthullene som gir muligheter til å omgå loven. Det er ikke noe lovverk som regulerer hva utenlandske firmaer foretar seg på dette området. I utgangspunktet skal norske HMS-regler og krav om forsikring gjelde, men på grunn av store kommunikasjonsproblemer er det vanskelig å sjekke dette i praksis, påpekte Øien.

Personvern og cookies