Arbeidsgivere må ta større sosialt ansvar

Tekst: Grethe Ettung (2007)

Det er viktig med god kunnskap om hvordan psykiske lidelser kan forebygges i arbeidslivet. I Norge har det vært satset mest på generelle forebyggende tiltak. Psykolog Sara Aarseth har større tro på individrettede tiltak. 

Behovet for mer kunnskap om psykiske lidelser i arbeidslivet er dokumentert i en spørreundersøkelse foretatt på oppdrag fra Rådet for psykisk helse. Blant ledere og personalsjefer i næringslivet oppga ni av ti at de hadde begrenset kunnskap. – Jeg skulle ønske at arbeidsgivere fikk et større sosialt ansvar når det gjelder arbeidstakere med psykiske problemer, sier Aarseth. Hun har lang erfaring med mennesker med psykiske lidelser som vil tilbake i jobb. I dag arbeider hun ved bedriften Psykologbistand, som hun var med på å etablere i 1996. – Vi ser at folk som blir satset på viser stor lojalitet til bedriften. Arbeidsgiverne erfarer at de svært ofte får mye mer igjen enn det de hadde forventet.

Nyttig med tidlig behandling
Lettere psykiske lidelser, som angst og depresjon, er den diagnosegruppen som øker mest i dag, og den står for halvparten av alt langtidsfravær blant arbeidstakere under 40 år. WHO har varslet at depresjon i år 2020 vil være på andreplass over de sykdommene som koster verdenssamfunnet mest. – Pasienter som kommer tidlig til behandling for sine psykiske problemer har stor mulighet for å komme raskt tilbake i arbeid, poengterer Aarseth. – Jeg har erfart at kommer folk tidlig nok til veiledning, er det mulig å gjøre endringer i livet deres, slik at de ikke behøver å tenke psykiske lidelser med èn gang. – Det er viktig å ta tak i hva de har fått til tidligere. Jeg veileder også i hvordan de skal håndtere og snakke om eventuelle hull i CV-en sin, slik at det ikke blir en hindring for dem. Aarseth anbefaler å benytte hverdagslige uttrykk, som å møte veggen, og å fortelle om belastningene som var foranledningen til problemene som har oppstått. – Dette skal de formidle med høyt hevet hode, slår hun fast.

Ta kontakt
Aarseth har erfart at mange arbeidsgivere vegrer seg for å ta inn såkalte brysomme og krevende personer, og at de gjerne viser til tidligere erfaringer som ikke falt heldig ut. I tillegg ser de for seg høyt sykefravær og lav produktivitet. – Vi har en tendens til å se på mennesker med psykiske lidelser som èn gruppe i stedet for enkeltindivider. Vår erfaring er at de ofte har et lavere sykefravær enn sine kolleger fordi de er lojale mot bedriften. Aarseth understreker betydningen av trygghet og tilrettelegging på arbeidsplassen. – Jeg tror mange av dem som blir syke får dårlig samvittighet og føler et stort ansvar fordi de ikke kan bidra like mye som tidligere. Da er sykmelding enkleste utvei. Har du da en oppmerksom arbeidsgiver som tenker i et mer langsiktig perspektiv, så vil han/hun gå inn og tilrettelegge arbeidet for vedkommende, slik at de blir værende. Som kollega er det viktig å gjøre det du alltid har gjort: prate med, involvere, og oppsøke, spør gjerne hvordan vedkommende har det. Aarseth oppfordrer kolleger til å fortsette å ta kontakt, på en høflig og god måte, selv om vedkommende trekker seg unna.

Lag rutiner
– Der hvor arbeidsmiljøet er godt, kommer folk nesten alltid tilbake til jobb. Aarseth anbefaler bedrifter og virksomheter å lage seg rutiner som tar for seg hvordan man skal gå fram, hvem man skal henvende seg til og hvordan en skal forholde seg som leder, kollega, verneombud og tillitsvalgt. Aarseth er heller ikke fremmed for såkalte veilednings- og oppfølgingsloser. Hun har selv erfaring fra Aetat, hvor hun arbeidet med yrkesrettet attføring. – Det å skulle søke jobb, gå på jobbintervju og ta telefoner, kan være en terskel for mange. Jeg har også bistått mange arbeidstakere i dialog med leder. I noen saker kan det være nyttig at vi som helsepersonell er til stede og gir råd og veiledning, mens i andre saker vil vedkommende greie seg sjøl.

Personvern