Arbeidsbetinget kreft

Tekst: Håkon Lasse Leira (2003)
Hver tredje person får kreft, hver femte dør av kreft. Det er altså en sykdomsform som angår oss alle. Kreft rammer først og fremst eldre. Blir vi tilstrekkelig gamle vil vi få kreft alle sammen.
Arbeidsbetinget kreft skyldes først og fremst påvirkning av kjemiske stoffer. Stråling kan også spille en rolle, men ikke så ofte. Blant de kjemiske stoffene er asbest mest fryktet, men også flere tungmetaller og en del andre stoffer, til sammen ca. 50 som forekommer i norsk arbeidsliv, regnes som kreftframkallende. For å kunne føre til kreft må stoffet tas opp i kroppen og risikoen for sykdom øker med mengden som tas opp. Kreftutvikling er en langsom prosess og vanligvis vil det ta 15-20 år og ofte lenger fra en første gang er i kontakt med det kreftframkallende stoffet til kreftsykdommen bryter ut. Denne tida kalles latenstid og spesielt asbestbetinget kreft har lang latenstid; 40-50 år er ikke uvanlig.

Strengt regulert
Bruken av kreftframkallende stoffer i norsk arbeidsliv er strengt regulert slik at eksponeringer i dag bare unntaksvis må sees på som risikable. På grunn av den lange latenstida vil personer likevel ennå i 10-20 år kunne bli rammet, og da spesielt av asbestbetinget kreft. Asbestbruk ble forbudt i Norge i 1982 så vi må regne med tilfeller i alle fall fram mot 2020. Hva så med nye stoffer, stoffer hvor vi ennå ikke kjenner risikoen? En skal være varsom med å spå, men noen stor grunn til engstelse skulle det ikke være. Kunnskapen om kreftframkallende stoffer er blitt mye bedre på kort tid og de siste 10-20 årene er det bare stoffer med svak virkning og stoffer som brukes i liten utstrekning som er kommet som tillegg på lista over kreftframkallende stoffer. Arbeidsbetinget kreft er ikke vanlig. Antakelig kan mindre enn 5% av alle krefttilfeller tilskrives arbeidsmessig påvirkning. Særlig har det betydning for kreft i lunge, i lungehinne, i nese og bihuler og for noen få tilfeller av kreft i nyre og urinblæra. At kreftsykdommen er arbeidsbetinget har ingenting å si for behandlingen av sykdommen. Det har heller ikke mye å si for forebygging av liknende tilfeller, den opprinnelige skaden ligger jo som oftest flere ti-år tilbake i tid. Så hvorfor bry seg med det da?

Økonomiske rettigheter
Det har først og fremst en økonomisk betydning. Om kreftsykdommen blir godkjent som yrkessykdom gir det rett til høyere trygdeytelser, til erstatning for medisinsk mén og til erstatning for eventuelle etterlatte. De økonomiske rettighetene som gjelder for yrkesskade og yrkessykdom er såpass gode at det vil være viktig å få sykdommen godkjent, spesielt i en situasjon som er vanskelig for pasient og pårørende. I Norge er det for få tilfeller av arbeidsbetinget kreft som blir godkjent som sådan. Når det gjelder lungekreft blant menn regner en med at 20% av de mer enn 1300 som blir rammet hvert år oppfyller kravene til godkjenning. Bare et fåtall blir godkjent, først og fremst fordi det store flertallet ikke engang reiser krav. Alle menn som har hatt manuelt arbeid og som har fått lungekreft bør kreve yrkesskadetrygd og erstatning. Når det gjelder kreft i lungehinna (mesoteliom) rammer det ca 50 personer på år. En regner med at asbestpåvirkning i arbeidslivet har ansvaret for 70-80% av dissa tilfellene, men også blant disse pasientene har kjennskap til rettighetene vært mangelfull.

Godkjent yrkessykdom
For å bøte på dette har Kreftregisteret i over fire år kontaktet personer med nyoppstått kreft i mest aktuelle organene med «informasjon om sammenhenger mellom yrkespåvirkning og kreftrisiko og opplysninger om trygde- og forsikringsrettigheter for pasienter med godkjent yrkessykdom.» Alle menn med lungekreft, i alle fall alle som har hatt kroppsarbeid eller som har arbeidet med kjemikalier, bør få sykdommen sin vurdert som yrkessykdom. Det skjer ved å oppsøke trygdekontoret og be dem undersøke saken. Fastlegen vil også kunne hjelpe til med å få saken i gang. Du kan også søke om erstatning fra din siste arbeidsgivers forsikringsselskap; be trygdekontoret om få opplysninger om det.

Personvern og cookies