Åndedrettsvern fra a til å

Tekst: Vemund Jensen (2005)

 

På Falconbridge i Kristiansand bruker de alt fra enkle munnbind til helmasker med pressluftapparater. Og komforten kommer før prisen ved valg av åndedrettsvern.

Nikkelproduksjonen i Kristiansand startet for nær 100 år siden, og er en viktig del av den sørlandske industrikulturen. Kravene til arbeidsmiljø og helse var annerledes, og produksjonen var ikke akkurat helsefremmende med tanke på støv og gass som ble skapt i prosessen. I gamle dager foregikk det meste åpent; det sydet og boblet i kar inni industrihallene og en god del ofret nok helsa for industrigiganten i sør. Åndedrettsvern var nærmest et ukjent begrep og utstyret som ble brukt var stort sett hjemmelaget. I ettertid har det vist seg at det var spesiell fare for utvikling av lungekreft ved fremstilling av nikkel. Men på 1970-tallet ble det gjort grep. Det meste av produksjonen ble lukket inne, og utvalget innen verneutstyr er blitt langt bedre.

Komforthensyn
– Vi bruker alt fra de enkleste støvmaskene til de såkalte fluemaskene, som beskytter både mot støv og forskjellige former for gasser. Så har vi mer avanserte åndedrettsvern som er motordrevne, hvor brukeren får luft fra en pumpe med filter. Røykdykkerne våre bruker det mest ekstreme. De går med komprimert luft på ryggen, nærmest som dykkere og får luften inn via helmaske, forteller Svein Mosfjell. Han har jobbet på Falconbridge i over 30 år og er nå verneleder på bedriften. Vi tar turen rundt i de forskjellige avdelingene. De fleste vi møter bruker ikke maske og i et område kan det være folk både med og uten åndedrettsvern. – Før hadde vi gjerne hele avdelinger der det var påbud om maske. Men det er vi gått vekk fra. Nå knytter vi heller bruken av verneutstyr opp mot hvilke arbeidsoperasjoner folk utfører. Det setter litt høyere krav til arbeiderne, men folk er lært opp til å si ifra hvis noen ikke bruker utstyr når reglene tilsier det, forklarer vernelederen. Dessuten er det mange som velger å bruke maske av rene komforthensyn. Motordrevne åndedrettsvern virker for eksempel kjølende og brukes av mange der det er ekstra varmt. En av dem er Egil Dolsvåg. Han mater en maskin med oppheng som senere i prosessen brukes til å feste kobberplater på. Helmasken hans beskytter mot svovelsyreaerosolene som slipper unna elektrolysekarene i hallen mens luften blåser som en svalende bris over ansiktet. Litt lenger borte i hallen senker tre mannfolk med munnbind kobberplatene ned i elektrolysekar. Jeg merker at svovelsyren stikker i halsen på veien gjennom området, så maskebruken er fullt forståelig, selv om bruken er frivillig her.

Forskjellige filtre
Fra kobberavdelingen følger vi den oppmalte røde gangstien på gulvet over i nikkelavdelingen, hvor bedriftens hovedinntektskilde utvinnes. Luften dirrer i elektrolysehallen. Videre til lageret, hvor alt verneutstyret befinner seg. To typer munnbind, to typer halvdekkende og to typer heldekkende masker har de til felles bruk. I tillegg er det mange arbeidere som har funnet egne masker de liker spesielt godt. – Det er komforten som bestemmer. Vi har den filosofien at vi skaffer det folk vil ha. Det er ikke her vi skal spare på pengene, slår Mosfjell fast. Totalt bruker Falconbridge omkring en million kroner i året på åndedrettsvern. Filteret som brukes til maska, er det mest vesentlige. Det må stoppe de stoffene som er farlige. Forskjellige fargekoder og bokstavbetegnelser viser hva filteret stopper. Et B-filter eller grått filter tar for eksempel uorganiske gasser, som klor og hydrogensulfid. Det finnes også et kombinasjonsfilter som omfatter alle fargekoder, men ofte ønsker arbeiderne filtre mot en spesiell gass siden kombi-filterne er tyngre å puste gjennom.

Resultater i fremtiden
– Hvis dere skal være med opp, må dere ha maske på, beordrer Odd Bleie. Han er på vei forbi oss i døra og skal opp i fjerde etasje til toppen av en rosteovn for å montere en skrukobling. Ovnen har vært nede en stund på grunn av vedlikehold og startes opp igjen nå. Da er det større fare for gasslekkasjer. Bleie bruker derfor den såkalte fluemaska, som er den mest populære blant arbeiderne og verneleder Mosfjell spanderer en på meg også. 40 kroner koster den visst, beskytter mot både støv og gass og er egentlig ganske behagelig, selv om man ser litt skummel ut. I områder med mye gass kommer den derimot til kort. Da trenger man helmasker med større filtreringskapasitet og beskyttelse for øynene, siden gassen gjerne kan etse. Pressluftsystemer, som er helt lukkede systemer, brukes når det blir enda mer ekstremt. Det er luksus sammenlignet med forholdene på 50- og 60-tallet. – Da måtte vi nærmest lage utstyret selv. Nå er det masse å velge mellom. Du var ikke tøff, hvis du beskyttet deg da. I dag er det omvendt, sier Mosfjell. Tiltakene i dag vil ikke bære frukter før om 15-20 år. – Vi kan bare håpe at de har hjulpet når den tid kommer, sier vernelederen. Arbeidsmiljø nr. 4- 2005

Personvern