Alvorlige strøm- ulykker meldes ikke

Tekst: Turid Børtnes (2003)

 

Hvert år skjer det mer enn 3.000 alvorlige strømulykker i Norge, men bare ca 200 rapporteres årlig til myndighetene. Ulykker med strøm kan være livstruende og de fører ofte til alvorlige helseskader. Fagfolk ser derfor svært alvorlig på den store underrapporteringen.

På grunn av det store skadepotensialet er arbeid med strøm strengt regulert i lover og forskrifter. Arbeidstakere som blir utsatt for ulykker eller nestenulykker med strøm skal alltid melde fra til arbeidsgiver som plikter å melde alle personskader til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) eller det lokale eltilsyn.

Kan bli straffet
En gruppe fagfolk, blant annet fra arbeidsmedisinsk miljø, har sett på forekomsten av strømulykker i Norge og hva slags helseskader de kan føre til. Resultatene er offentliggjort i Tidsskrift for den Norske Lægeforening. Faggruppen ser ikke bort i fra at en viktig årsak til den store underrapporteringen er at arbeid med strøm er sterk lovregulert med stor fokus på individuell skyld og straff. Dersom regelverket følges fullt ut, skal det i teorien ikke kunne skje slike ulykker. Skjer de likevel, betraktes det raskt som et mulig straffbart lovbrudd. To av tre ulykker med lavspent strøm karakteriseres som brudd på sikkerhetsforskriftene. Svært mange meldes til politiet. I praksis sitter ofte den enkelte ansatte igjen med ansvaret uten at det legges vekt på forhold som påvirker ulykkesrisikoen slik som tidspress, organisering av arbeidet, overtidsbruk, flere oppgaver samtidig og tilgjengelighet til verneutstyr for å nevne noe.

– Legg om regelverket
Faggruppen foreslår at det legges mindre vekt på individuell skyld og at ulykkene heller analyseres som et resultat av systemsvikt. I dette arbeidet bør bedriftshelsetjenesten spille en aktiv rolle. Registrerte ulykker bør heller ikke politianmeldes som en hovedregel. Fordi det er grunn til å tro at mange arbeidstakere tror at legen melder arbeidsulykker videre til rette instanser, noe som er frivillig fra legens side, kan det være nødvendig å definere klarere hva som skal meldes. Melderutinene bør harmoniseres og forenkles, blant annet må en unngå at registreringen blir splittet opp mellom DSB og Arbeidstilsynet. Flere enn 40.000 arbeider med elektrisitet her i landet. En spørreundersøkelse om forekomst av strømulykker viste at det er nærmere 3.000 lavspenningsulykker og 150 høyspenningsulykker per år i yrkessammenheng.

Senskader vanlig
De fleste er klar over at skader etter ulykker med strøm kan være svært alvorlige, men mange vet ikke at det også kan oppstå alvorlige senskader, enkelte ganger flere år etter ulykken. Hørselsskader oppstår ofte, men 5 prosent av dem som har vært utsatt for høyspentskade kan utvikle øyeskader flere år etterpå. Muskel- og skjelettsystemet er utsatt, både på grunn av selve strømgjennomgangen, men også i forbindelse med fall. Forbrenningsskader oppstår ofte, men uskadet hud kan også dekke over betydelige indre skader, såkalt indre brannskade. Strøm, særlig «husholdningsstrøm», kan forårsake skade på hjerte- og karsystemet, noe av dette kan utvikle seg en tid etter strømulykken. Det samme gjelder forskjellige former for nerveskader, som kan oppstå umiddelbart eller senere. Legene presiserer at det er svært viktig at pasienter gjennomgår en grundig og systematisk undersøkelse etter strømskader, ikke bare med tanke på optimal behandling, men også av hensyn til eventuelle senskader og trygde- og erstatningsutbetalinger.

Personvern og cookies