Alvorlig lungesykdom hos tunnelarbeidere

Tekst: Turid Børtnes (2002)

 

Hele 14 prosent av en gruppe undersøkte tunnelarbeidere hadde den alvorlige lungesykdommen KOLS. Det er langt mer enn i resten av befolkningen, der forekomsten ligger på 5,5 prosent. Årsaken er forhold i arbeidsmiljøet med høy eksponering for støv, partikler, gasser og dieseleksos fra boring og sprengning, samt høy forekomst av røykere i denne yrkesgruppen.

Men tunnelarbeiderne har også en langt høyere forekomst av denne lungesykdommen sammenlignet med en tilsvarende yrkesgruppe med en stor andel røykere; anleggsarbeidere som jobber utendørs. Ca 8 prosent av anleggsarbeiderne har utviklet KOLS, opplyser seniorforsker Bente Ulvestad ved Kreftregisteret, som har tatt sin doktoravhandling på økt risiko for lungesykdom hos tunnelarbeidere. Ulvestad har samarbeidet med yrkeshygieniker Berit Bakke ved Statens arbeidsmiljøinstitutt om tunnelarbeidernes arbeidsforhold. Det viser seg at eksponeringen for støv, nitrogendioksid og oljetåke ligger langt over de aksepterte normene i Norge og utlandet.

Økt dødelighet
KOLS er kronisk obstruktiv lungesykdom som kan føre til emfysem og tidlig død. Pasientene får redusert lungefunksjon og hovedsymptomene er tungpustenhet ved anstrengelse, hoste og andre luftveisproblemer, blant annet gjentatt infeksjoner. Sykdommen er først og fremst relatert til røyking, særlig storrøykere er utsatt. Men blant tunnelarbeiderne er også ikke-røykere rammet. De som er blitt syke, kan ikke fortsette i jobben sin. Bente Ulvestad har undersøkt en gruppe på 212 tunnelarbeidere og studert luftveissymptomer og lungefunksjon i forhold til hvor mange år den enkelte har jobbet med denne typen anleggsarbeid. En gruppe på 205 anleggsarbeidere som jobbet utendørs ble fulgt på samme måte. Hun har også fulgt 122 tunnelarbeidere gjennom åtte år. Det viste seg at det var en klar sammenheng mellom hvor mange år tunnelarbeiderne hadde arbeidet ved denne typen anlegg og redusert lungefunksjon. Akutte helseeffekter ble også registrert. Tunnelarbeiderne arbeider i skift med 14 dager på jobb og en uke fri. Forskerne fant ved undersøkelse et markert fall i lungefunksjon etter jobbperioden sammenlignet med friperioden.

– Farlig arbeid
– Personer som driver med tunnelarbeid i Norge har ikke et arbeidsmiljø som er bra nok. Dessverre ser det ikke ut til at myndighetene, slik som Arbeidstilsynet, tar tak i dette. Det burde kommet regler som krevde at alle borerigger var helt lukket og at for eksempel betongsprøytere skulle arbeide i en lukket boks, slik at de skadelige eksponeringene ble redusert mest mulig. Ulvestad mener det likevel har skjedd en bevisstgjøring på området, blant annet benyttes det nå stort sett bare lukkede borerigger. Men det hersker en spesiell kultur i miljøet, arbeiderne selv er svært lite opptatt av denne typen arbeidsmiljøproblematikk sammenlignet med ulykker, for eksempel. Ved sprengning dannes det en såkalt skytepropp som består av masse gass og fint støv. På grunn av økt tidspress kjører arbeiderne ofte tvers gjennom gasskyen uten å vente på at den er forsvunnet for å komme i gang med arbeidet igjen så fort som mulig. Dette var ganske utenkelig for noen år siden. – Dette er svært farlig. Men det går ikke an å be arbeiderne om å bruke åndedrettsvern heller Det er ikke gjennomførbart med dagens utstyr, de jobber i skift på 10 til 12 timer og har ofte tungt fysisk arbeid.

Flest tunnelkilometer
Tunnelarbeidere blir utsatt for nitrøse gasser, dieseleksos, støv og fine partikler, blant annet kvarts, fra boring, sprengning og dieselmaskiner. De som sprøyter betong blir i tillegg eksponert for mye betongstøv samt dieseleksos og har derfor økt risiko for å få astma i tillegg til KOLS. Forskerne har prøvd å finne ut hvilke eksponeringer som er mest skadelige, men det har ikke vært mulig å si om en type forurensning er av større betydning enn en annen når det gjelder utviklingen av luftveisobstruksjon ved denne studien. Norge er det landet i verden som har flest tunnelmeter pr innbygger, hvert år sprenges det hundrevis av kilometer med nye tunneler. Det gjør tunnelarbeid til en viktig del av norsk anleggsvirksomhet.

Personvern