Alvor nå

Tekst: Kai Holtan (2004)

– Er helseministeren en mørkemann eller alvorsmann? ville Pendlern plutselig vite. Vi, som satt med Dagbladet og morgenmoret oss over Pondus, trengte litt tid på å kløtsje hjernen over i et annet gir. – Hva er egentlig en alvorsmann? grunnet vi. – Det hviler en eim av kirkekaffe om ordet. Bønnebok og bedehus. Katekisme og kateter. Vestland og vadmel. Lutrygg og lefse. Spett og steinbryting. Pekefinger og … – Takk, takk! avbrøt Pendlern iltert. – Ifølge deg er altså en mørkemann og en alvorsmann det samme. Norges mest kjente pekefinger tilhører dog ikke Dagfinn Høybråten, men Oddvar Stenstrøm i Holmgang. Og han kan neppe beskyldes for videre monn av alvor. – Tja, han tar da opp alvorlige saker. Bompengeavgifter. Tobakkavgifter. Alkoholavgifter. Bensinavgifter. Skatt og avgifter. For ikke å snakke om bondeplagen. – Bondeplagen? – Ja, alle hater bøndene, vet du, så det er et bankers seertalltema. Pendlern nikket. – Nettopp. De såkalte debatter på både TV 2 og NRK har ingen annen hensikt enn å lime folk til skjermen, og går kun på lettfattelige, medieaktuelle tema. Populistisk pisspreik. Men nå gryr en ny dag. Vi syntes det var rart at Pendlern igjen plutselig skiftet emne. – Den begynte vel å gry allerede for et par timer siden, påpekte vi. Pendlern ga oss kvassøyet: – Jeg mente i billedlig forstand, din fjott! Seriøse debattmøter florerer nå på snart enhver pub og kafé. Fenomenet har sogar fått en egen betegnelse: Det nye alvor. – Og der mener du helseministeren hører hjemme? – På pub og kafé? Kan jeg aldri forestille meg. Neppe han selv, heller. Nei, det er de unge som trår til. De går til attakk. – Attac? – Ikke minst, og det i den grad at steinrikingene har funnet det påkrevd å starte sitt eget debattforum. Har et eller annet appelsinaktig navn. Cevita, eller noe sånt. Skal påpeke globaliseringen og den frie verdenshandels velsignelser og knuse farlig skeptiske motforestillinger. – Kanskje TV snart fanger opp trenden, da, og gjeninnfører seriøse debattprogram? Du husker Kjell Arnljot Wiigs Åpen post? Pendlern nikket salig. – Åja. Kompliserte, flere timer lange diskusjoner som fikk aldeles vanlige lønnsmottagere til å sitte klistret. Programlederen var infamt intelligent spydig overfor debattanter med vaklende argumentfremføring. Idoldommerne blir de rene barnehagetanter i forhold. Noe de da også er, deltagernes mentale alder tatt i betraktning. Denne gang var det vår tur til å spandere et kvasst øye: – Så du ser på Idol, altså? – Selvsagt. Man kan da vel for pokker være alvorlig uten å være en alvorsmann? Vi trakk på skuldrene: – Ikke vet jeg. Spør Høybråten.

Personvern og cookies