Aluminiumansatte skal stumpe røyken

Tekst: Turid Børtnes (2002)

De ansatte i aluminiumsindustrien skal stumpe røyken. Det skal de gjøre med hjelp fra egne tillitsvalgte, verneombud og bedriftshelsetjenesten. Røykeslutt-prosjektet styres av Aluminiumindustriens Miljøsekretariat (AMS) i Oslo og omfatter ti bedrifter, hvorav to i Island.

– Målet er at halvparten av røykerne hos de deltakende bedriftene melder seg på prosjektet, og at en tredjedel fortsatt er røykfrie etter ett år. Foreløpig er 29 prosent med, opplyser Elly B. Andresen og Arvid Bastiansen, henholdsvis prosjektleder og prosjektkoordinator i AMS.

Fokuserer på økonomi
Ca 40 prosent av de vel 5.000 ansatte i denne industrien røyker. Undersøkelser og statistikker viser at risikoen for å få lungesykdommer er større i aluminiumsindustrien enn på andre arbeidsplasser. Særlig er røykere som arbeider med elektrolyse utsatt for å få den alvorlige sykdommen hallastma. Dessuten har det vist seg at det er en sammenheng mellom røyking og muskel- og skjelettplager. Men det er ikke helseplager de som står bak røykekutt-prosjektet har valgt å fokusere på denne gangen. Mye av motivasjonen rettes mot personlig økonomi og hva den enkelte kan spare ved å la røykepakka ligge. – Vi ønsket å prøve noe nytt for å se om det ville gjøre folk mer villige til å forsøke å slutte å røyke. Det har vært mye skremselspropaganda før, uten at det har hjulpet så mye. For en del er økonomien viktig og mange er ikke klar over hvor mye de kan spare ved å slutte, sier prosjektleder Elly B. Andresen.

Ansattes innsats
Tilbakemeldinger hittil viser at budskapet har nådd frem til mange. Noen av deltakerne forteller at de har satt pengene de har spart på ikke å røyke inn på en konto, som skal brukes til oppussing, ferie eller lignende. I løpet av ett år blir det mye penger av det, 12.000 kroner for en person og kanskje 20.000 kr i året hvis det er to i familien som klarer å slutte. – Innen aluminiumsindustrien har det vært opplegg for røykekutt tidligere, men dette er første gang det er laget et felles program, opplyser Andresen. Nytt er det også at deltakerne følges opp av bedriftshelsetjenesten etterpå. Røykeavvenningskurset er gratis, det samme er hjelpemidler som tilbys etterpå. Det kan være plaster, tyggegummi, tabletter eller en inhalator som skal dempe det verste røykesuget. Prosjektet startet mai 2001 og skal avsluttes våren 2003. Første høsten gikk det ut informasjon til alle ansatte gjennom verneombud og tillitsvalgte som sto for presentasjon og motivasjon. Hovedverneombudene er også lokale prosjektledere, de sørger blant annet for at en video som er laget om prosjektet, vises på vernemøter og de forskjellige skiftene. – Prosjektet hadde neppe blitt så vellykket hadde ikke de ansattes egne tillitsvalgte gått i spissen for det. Nå jobber de og bedriftshelsetjenesten sammen mot et felles mål, bedre helse for de ansatte og mer penger å rutte med til hyggeligere ting enn røykepakka, sier Arvid Bastiansen. For dem som ikke fikk meldt seg på røykeavvenningskursene sist høst eller av forskjellige grunner ikke har klart å gjennomføre, kommer det nye sjanser. Til høsten sendes det ut invitasjoner til flere kurs. Resultatene av prosjektet så langt skal også evalueres.

Personvern