Alltid online

Tekst: Grethe Ettung (2008)
En voksende del av arbeidsstyrken opplever ikke lenger et tydelig skille mellom arbeidstid og fritid. Tilgjengeligheten gjør at for mange tar arbeidsdagen aldri slutt. – Om det er riktig eller ikke å være tilgjengelig hele tiden, er et dilemma, hevder Asbjørn Grimsmo (bildet), seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI).
– I noen sammenhenger er det nødvendig for å oppnå en viss flyt i arbeidet. Samtidig understreker Grimsmo verdien av å restituere seg. – De fleste av oss tåler et stort arbeidspress i en kortere eller lengre periode, men det som er ganske klart er at de som utsettes for et stort arbeidspress over lang tid, på sikt vil få stressymptomer, til dels alvorlige. Utbrenthet, angst og depresjoner, hjerte- og karsykdommer og helseskader i fordøyelsessystemet kan bli resultatet.

Grenseløst arbeid
Ifølge Statistisk sentralbyrås Levekårsundersøkelse 2003, får hver fjerde arbeidstaker jobbrelaterte henvendelser utenom arbeidstiden èn gang i uken eller oftere, og nær halvparten opplever å bli kontaktet 2-3 ganger per måned. – Til dels har grensene mellom arbeid og fritid flyttet seg, men mer aktuelt er det at de er blitt utydelige. Det blir stadig vanskeligere å si noe om når du er på jobb og når du ikke er det. – På den ene siden er det å være tilgjengelig en fordel i og med at du kan få større innflytelse på hvor og når du jobber. Stadig flere arbeidstakere ser ut til å ha det vi kaller et grenseløst arbeid. De kan gjøre jobben når som helst og hvor som helst. De har ikke en fast arbeidstid, men arbeider gjerne opp mot en overordnet tidsfrist. Det er her dilemmaet oppstår, ifølge Grimsmo. – Det å ikke ha avklart hva som er jobbtid og hva som er fritid, gjør at en del prøver seg fram ved å jobbe mye for å være på den sikre siden.

Arbeidsgivers ansvar
Grimsmo viser til Sverige hvor undersøkelser indikerer at det er arbeidstakere med stressende jobber som har størst problemer med å koble ut arbeidet. – Objektivt sett er det arbeidsgiver som skal sette grenser. Helst bør dette skje i dialog med de ansatte. Det viser seg at det er arbeidstakere med høyere utdanning og spennende arbeidsoppgaver som gjerne jobber mye. Det betyr at arbeidsgiver får det arbeidsgiver vil ha, nemlig folk som gjør en stor innsats, og som synes jobben er morsom og spennende. – I utgangspunktet skal det være en dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Dersom denne ikke fungerer tilfredsstillende, vil tillitsvalgte og verneombud kunne gripe inn. – Et annet dilemma er arbeidstakere som synes dette er spennende, og som i utgangspunktet ikke ønsker innblanding. Om dialogen med de ansatte ikke skulle føre fram, må arbeidsgiver bruke styringsretten slik at arbeidsmiljøet blir fullt forsvarlig helsemessig sett.

Ubalanse arbeid og familie
Grimsmo trekker fram to konsekvenser ved det å jobbe for mye. – Muligheten for å gjøre feil i tilknytning til arbeidet, øker med arbeidsdagens lengde. Det kan være arbeidstakere som har en jobb hvor feil kan medføre økonomiske konsekvenser for bedriften eller at bedriftens rennomè svekkes. I verst fall kan eventuelle feil gå utover folks liv og helse. Videre påpeker Grimsmo at det å arbeide for mye kan skape en ubalanse i forholdet arbeid og familie. Arbeidet går utover familien og det sosiale samværet, fordi arbeidstakeren opplever at oppgavene står i kø og følger han/henne via mobiltelefon og e-posten inn i den fritiden hvor familie, venner og andre forpliktelser også krever oppmerksomhet.

Personvern og cookies