Aldersdiskriminering forbudt

Tekst: Turid Børtnes (2004)
Norge er det første land i Europa med et direkte lovforbud mot å diskriminere noen i arbeidslivet på grunn av alder. Dessuten kan det se ut som om 70 år som øvre grense for deltakelse i yrkeslivet står for fall.

En meningsmåling foretatt av MMI Univero viser at det de siste 20 årene har skjedd en formidabel endring i folks syn på om vi trenger en øvre aldersgrense i arbeidslivet. Nå svarer bare 38 prosent ja, mot 59 prosent i 1985. Forbud mot aldersdiskriminering i arbeidslivet ble nedfelt i arbeidsmiljøloven med virkning fra 1. mai i år. – Dermed er Norge det første land i Europa som har et slikt forbud i lovs form, opplyste advokat Ingeborg Moen Borgerud på presseseminaret.

«Ung og dynamisk»
Hun mener dette er uhyre viktig, ikke minst for å håndheve forbudet. Det gjelder alle sider ved et arbeidsforhold fra utlysning av en stilling til ansettelse, forfremmelse, arbeidsvilkår, kompetanseheving og opphør av arbeidsforholdet. Bestemmelsen omfatter diskriminering både på grunnlag av lav og høy alder. – Bortsett fra utlysninger av typen «ung, dynamisk person søkes til» er det først og fremst ved opplæring og kompetansehevende tiltak at den alvorligste diskrimineringen av eldre skjer. Meningen er kanskje å skåne eldre fra opplæring i for eksempel ny teknikk, men resultatet er lavere kvalifikasjoner. På lengre sikt er det med på å skyve vedkommende ut av arbeidslivet. Men aldersdiskriminering kan også skje den motsatte veien, noe unge kvinner i fruktbar alder kan møte, både ved at de ikke får jobber de er kvalifisert til på grunn av at arbeidsgiver regner med at de kommer til å ha behov for svangerskapspermisjon.

– Saklig og nødvendig
Forskjellsbehandling er tillatt der det er saklig og nødvendig, for eksempel i virksomheter som trenger en større aldersspredning fordi de alt overveiende har ansatte i samme aldersgruppe. Moen Borgerud viste også til at det kan være saklig å ha lavere aldersgrenser på visse virksomhetsområder, for eksempel der det stilles bestemte krav til helse og sikkerhet som kan være avhengig av alder. Det vil heller ikke bli forbudt å si opp eldre ansatte hvis oppsigelsen er saklig begrunnet. Hun opplyste at Arbeidslivslovutvalget (ALLU), som hun ledet, bevisst unnlot å behandle spørsmålet om aldersgrenser i sin innstilling fordi det krever en større kartlegging som bør skje i samband med Pensjonskommisjonens arbeid. Blant annet er det nødvendig å se på alle særaldersgrensene i arbeidslivet.

Håndheving vanskelig
Det er ingen tvil om at diskriminering på grunn av alder er ulovlig, spørsmålet er hvordan dette skal håndheves og om det kan bevises at det foreligger en faktisk diskriminering. Moen Borgerud mente at Arbeidstilsynet kan være en aktuell instans for å følge opp denne type saker. I siste instans vil slike saker kunne fremmes for domstolene. Moen Borgerud tror det vil ta tid før de nye lovbestemmelsene har sunket inn hos virksomhetene, det er fortsatt annonser som vitner om det. Det fikk Senter for seniorpolitikk også raskt bekreftet. Ved en kjapp gjennomgang av en del stillingsannonser fant de fort frem til flere med klart aldersdiskriminerende tekst.

– Eldre er lønnsomme
Overlege Knut Eldjarn i KLP trodde at det viktigste virkemiddelet mot aldersdiskriminering var å få til en holdningsendring, og ikke først og fremst bruk av domstolene. Både Eldjarn og Moen Borgerud la vekt på at aldersspredning og satsing på eldre medarbeidere vil gi direkte gevinst for de virksomhetene som har skjønt det. – Det har vist seg å gi samme produksjonsgevinst å lære opp en 60-åring som en 30-åring, sa Eldjarn. Dessuten er eldre arbeidstakere dyktigere når det gjelder de sosiale kravene som arbeidslivet stiller, noe som er langt viktigere i dag enn for en del år siden. Eldre er også mer avslappet, de har lite korttidsfravær og er lite borte på grunn av egen eller barns sykdom. – Husk også på at de eldre i arbeidslivet er overleverne, de som har klart seg best gjennom et langt liv på grunn av en rekke personlige egenskaper og ervervet kunnskap.

Personvern