Alarmerende vekst i industriledigheten

Tekst: Turid Børtnes (2003)

 

Det har vært høy vekst i arbeidsledigheten gjennom 2002 og denne veksten ser ut til å fortsette i inneværende år, særlig innen industrien, melder Aetat. Ved utgangen av januar var vel 96.000 personer registrert som helt ledige arbeidssøkere. I gjennomsnitt gikk ledigheten opp med 20 prosent i fjor sammenlignet med foregående år.

Det er særlig i løpet av januar i år at ledigheten blant industriarbeidere har økt kraftig. Den er nå hele 24 prosent høyere for denne arbeidsgruppen enn for ett år siden. Aetat frykter at dette er noe som kommer til å forsterke seg utover året. Etaten bygger disse antakelsene på en sterk stigning i antall permitterte og få ledige stillinger i industrien som en følge av svekket konkurranseevne.

4,1 prosent ledige
Arbeidsløsheten har gått opp med ca 2.000 personer fra desember til januar og tilsvarer nå 4,1 prosent av arbeidsstyrken. Siste gang ledigheten var like høy var i januar 1997. Statistikken fra Aetat viser et ledighetstallene først begynte å stige markert i siste halvår av 2002, selv om den har steget noe hele året. De to siste månedene av 2002 har veksten vært noe svakere, men så har ledighetstallene skutt fart igjen i inneværende år. Den svakere veksten i ledighet helt på slutten av året, skyldes at flere personer er kommet med på arbeidsmarkedstiltak. Arbeidsminister Victor D. Norman har nå varslet 1.000 nye tiltaksplasser og en styrking av Aetat med to hundre nye stillinger.

Byggesektoren også
Foruten industrien er det særlig byggesektoren som har fått merke forverringen på arbeidsmarkedet de siste par månedene, og da spesielt tømrere og snekkere samt ufaglært arbeidskraft. Det er forventet ganske lav aktivitet i byggesektoren de nærmeste månedene, noe som vil føre til flere uten arbeid innen sektoren. I 2002 økte ledigheten mest innenfor naturvitenskapelige yrker, noe som først og fremst skyldes at mange blant IKT-ansatte mistet jobbene sine. I tillegg er det registrert nedgang i ledige stillinger innen merkantile yrker, for sivilingeniører og administrativt personell innen privat og offentlig sektor.

Fylkene
Ved utgangen av januar var det registrert høyest ledighet i Finnmark, Aust- og Vest-Agder og Nord-Trøndelag i prosent av den yrkesaktive delen av befolkningen. Men også Oslo ligger høyt på statistikken. Selv om ledigheten er ganske høy i de nordligste fylkene er dette den landsdelen som har hatt den laveste veksten. På den annen side har ledighetsøkningen vært størst i Akershus det siste året, dette er det fylket som har lavest ledighet med 2,7 prosent. Vestfold og Aust-Agder har også sterk vekst i ledigheten.

Sprikende tall
Mange har registrert at ledighetstallene offentliggjort av Aetat ikke samsvarer med de som kommer fra Arbeidskraftundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB). SSB forklarer dette med at de i større grad fanger opp førstegangssøkere på arbeidsmarkedet og andre som ikke har krav på ledighetstrygd. Dessuten blir personer som er på arbeidsmarkedstiltak ikke klassifisert som ledige av Aetat, men det gjør SSB. De fanger også opp som ledige de som har småjobber eller de som trekker seg som aktive arbeidssøkere når arbeidsmarkedet forverres. I følge SSB gir deres statistikk et totalbilde av ledigheten, mens Aetat gir et presist bilde av hvor mange som mottar dagpenger.

Personvern