Aftenposten vil ikke inkluderes

Tekst: Lars Aarønæs (2003)

 

Regjeringen og partene i arbeidslivet jobber intenst med kampanjen «Inkluderende arbeidsliv». Mange store bedrifter er med. Men ikke alle. Aftenposten har sagt nei til å delta i det store løftet Hva er det storavisa vil med de eldre medarbeiderne sine? Bare bli kvitt dem?

10. januar i år. På økonomisidene i sin egen avis sier administrerende direktør Olav Mugaas: «Vi jakter på flere førtidspensjonister.» Er det virkelig dette som er avisas grunntanke når den nå går inn i en tredje runde med nedbemanninger, på få år? Ønsket er iallfall ikke i samsvar med det noen av de mest profilerte skribenter ønsker. Aftenposten-seniorene sier nei til pensjon. I fagbladet Journalisten 17. januar kom det fram at ti seniormedarbeidere i redaksjonen allerede hadde takket nei til tilbudet om førtidspensjon én gang. Da kom ledelsen kom tilbake, og ba dem tenke seg om en gang til.

«Utidig press»
«Flere av dem opplever denne ekstrarunden som et utidig press,» fastslo Journalisten. Faktum var at den opprinnelige fristen for dette førtidspensjonstilbudet løp ut 7. januar i år. De som ble spurt, var alle i sitt 60. år eller eldre. I alt var det 66 medarbeidere som fikk tilbudet. 70 prosent av disse Aftenposten-medarbeiderne godtok det de fikk lagt på bordet. Mens det altså var en del meget kjente veteraner som sa «nei takk, jeg vil gjerne fortsette å arbeide her». Blant dem var filmmedarbeideren Per Haddal, av mange oppfattet som Norges beste filmanmelder. Videre Lars Hellberg på politisk avdeling, og featurejournalist Terje Gustavsen. Haddal er diplomatisk i intervjuet han gir i Journalisten. Han sier at «den vanskelige økonomiske situasjonen i Aftenposten tilsier ikke store ord. Jeg er blitt pent behandlet, og har inntrykk av at mitt nei blir godtatt». Det er verd å merke seg at Haddal har 25 års fartstid i avisa. Gustavsen er heller ingen nykomling. Han er krassere enn kollegaen Haddal: «Jeg har ikke sans for at ordningen tilbys folk med god helse, som har lyst til å fortsette å jobbe,» sier han, og tilføyer at han trodde avtalefestet førtidspensjon var ment å være «til hjelp for utslitte industriarbeidere». Også lederen i den sterke grafiske klubben i Aftenposten, Gunnar Nordby, har avslått tilbudet han har fått. Håkon Letvik, leder i journalistklubben i Aftenposten, er forståelig nok frustrert: «Mange av veteranene våre er blant landets mest erfarne og kunnskapsrike journalister. De er som levende leksika, og det blir et stort tomrom etter dem.»

Opplever som overgrep
Letvik karakteriserer selve prosessen som «ryddig». Likevel mener han at enkelte av de eldre opplever det som skjer, som et press, i noen tilfeller som et overgrep. Sjefredaktør Einar Hanseid, som sjøl fyller 60 i år, sier til Journalisten at medarbeidersamtaler om førtidspensjon er ubehagelige. Men han understreker at det Aftenposten er ute etter, er å oppnå en mest mulig myk nedbemanning ved hjelp av frivillighet. På fagbladets spørsmål om ikke også sjefredaktøren er kommet i den alderen at han bør vurdere sluttpakke, svarer han: «En sjefredaktør sitter i jobben inntil han ikke gjør det lenger. Det er ikke noe bra styringsgrep å sitte på oppsigelse i ett eller to eller tre år.»

Administrerende enig, men…
Så langt det som er skrevet i pressen. Men hva sier administrerende direktør Olav Mugaas sjøl? Arbeidsmiljø stilte ham spørsmålet: Hva slags syn har bedriftsledelsen på «inkluderende arbeidsliv»? – Aftenposten deler de generelle holdninger for arbeidslivet som gir seg uttrykk i intensjonene til «Inkluderende arbeidsliv», svarer Mugaas. – Men i praksis må en bedrift prioritere og fokusere, sier han, og fortsetter: – I Aftenposten er utviklingen i sykefravær ikke like problematisk som i arbeidslivet sett under ett. Derfor har vi ikke prioritert å gå inn i dette prosjektet. Aftenpostens økonomi påvirkes i stor grad av samfunnet omkring oss. Betydelig færre «stilling ledig»-annonser fører til store inntektstap for oss. Avisen må håndtere innsparingstiltak i størrelsesordenen 200 millioner kroner. Nedbemanning er et av tiltakene i dette omstillings- og lønnsomhetsarbeidet. Derfor ligger vekten i denne bestemte situasjonen på å gjennomføre tiltakene i størst mulig grad, uten oppsigelser. Vekten hos oss ligger ikke på økt innsats for å få eldre arbeidstakere til å bli i jobben.

Hvorfor ikke yngre?
– Men hvorfor jakter dere spesielt på førtidspensjonister? En yngre arbeidstaker bør vel ha større sjanser til å få seg ny jobb? – Jeg mener at det er viktig med høy deltagelse i arbeidslivet, også fra aktive eldre. Mange som nå går ut i avtalefestede pensjonsordninger, sitter med høy kompetanse. Men vi har også arbeidsområder og utdannelser som ikke lenger er like etterspurte i moderne avisdrift. Skal vi ha flest mulig i arbeid lengst mulig, forutsetter vi derfor høy grad av fleksibilitet og evne til utvikling og omstilling. Konkret legger jeg i det at folk ikke nødvendigvis kan regne med å holde på med det samme når de er 65 som da de gikk i lære som 17-åringer. Det er så langt vi kommer med Olav Mugaas.

«Et langt løp»
Hovedverneombud Per Annar Holm er også journalist. Han er foreløpig ikke i faresonen – siden han ikke er mer enn 45 år. Han er diplomatisk når han skal beskrive situasjonen i Aftenposten overfor Arbeidsmiljø. – I stedet for å forhaste seg har bedriften lagt et langt løp. Som verneombud ser jeg positivt på det. Målet er å unngå oppsigelser. Det håper jeg vi unngår, sier han. – Noen av de eldre ansatte opplever at ett nei til ledelsens forslag om å bli førtidspensjonert ikke er nok? – Prosessen er blitt utsatt, så det er for tidlig å si noe om resultatet. Jeg synes det er viktig at også de som er litt oppi åra blir tatt med på det som skjer innenfor de redaksjonelle systemene. Slik unngår vi at vi får A- og B-lag i avisa. Vi har gjennomført de rene kvantesprang i teknologi. Slik sett er det en utfordring for alle oss over 45 å forholde oss til all den nye teknikken. Heldigvis satser Aftenposten mye på kurs og opplæring. Per Annar Holm sier at arbeidsgiveren har bevist at den gir sine 60-åringer et reelt valg, sjøl om noen opplever situasjonen som press. – Men det er klart: Når du blir kalt inn og får et slik tilbud på bordet vil enkelte føle det som et press. Særlig dem med stillinger som i framtida er definert som overflødige. Også i slike situasjoner ser det ut som Aftenposten har funnet løsninger. Vi hadde for eksempel sju snekkere i huset tidligere, som alle ble overført til Schibsted Drift. I redaksjonen har vi også satt mye inn på å støtte opp om hver enkelt ansatt i slike situasjoner. Seks-sju tidligere typografer satt i funksjoner som ble definert bort. Men de ble overført fra Grafisk til Norsk Journalistlag, i stillinger som producere i redaksjonen. – Dette er tredje runde med omstillinger på kort tid. Tar det snart slutt? – Jeg tror ikke problemstillingen din er riktig. For omstillinger er kommet for å bli, det vil bli en fast del av mediehverdagen i framtida. Det som er rett da, er å være føre var. Det mener jeg vi har vært i Aftenposten. Slik sett har vel Aftenpostens problemer mer karakter av «fornem nød» enn i mange andre bedrifter.

Ikke krisestemning
Holm peker på at Aftenpostens og bedriftens medarbeiderne ikke utgjør en pessimistisk kultur. – Jeg opplever ikke noen misstemning i dag. Tvert imot har vi en konstruktiv dialog mellom klubbene, vernetjenesten og ledelsen. Foran oss har vi blant annet en stor flytteprosess, fra Akersgata til Postgirobygget. Akersgata 51 er utidsmessig, med dårlig utnyttelse av arealene. I pinsehelga gjennomfører vi et temmelig stort stunt for å få til overgangen. Da skal alt flyttes herfra til Postgiro, i løpet av 48 timer! Selve avisproduktet tenkes det også mye nytt omkring, forteller han: – Vi tenker på tabloidformat i deler av morgenutgaven. En ny versjon av A-magasinet kan komme. Nye lesergenerasjoner og nye medieformer utfordrer oss til å arbeide annerledes. Vi journalister har fått helt nytt digitalt utstyr, som gjør oss mer fleksible. Det er riktig at vi alltid vil kjenne et visst press fra bedriftens blåruss og fra aksjonærene, om å «levere». Men slik jeg og mange her opplever det, er vi i forkant – ikke i krise, avslutter hovedverneombud Per Annar Holm i Aftenposten.

Personvern og cookies