640.000 nye arbeidstakere får BHT-ordning

Tekst: Turid Børtnes (2009)

 

Fra neste år er åtte nye bransjer pålagt å ha bedriftshelsetjeneste, det innebærer cirka 640.000 nye arbeidstakere med obligatorisk BHT-ordning.

Men på grunn av at svært mange av disse bransjene allerede har skaffet seg en bedriftshelseordning, er det i praksis bare rundt 110.000 av de sysselsatte som i dag mangler tilknytning til en BHT.
Trenger 200-300 årsverk Utvidelsen av ordningen er beregnet til å medføre et behov for 200 til 315 nye årsverk innen BHT, fordelt på sju aktuelle yrkesgrupper. Det er først og fremst sykepleiere, leger, yrkeshygienikere/verneingeniører, fysioterapeuter og psykologer samt administrativt personell. Som nevnt på neste side, må alle som hører inn under den såkalte Bransje­forskriften, det vil si de bransjene som skal ha obligatorisk bedriftshelsetjeneste, knytte seg til en BHT med offentlig godkjenning. Utvidelsen av ordningen vil koste anslagsvis mellom 85 millioner og 133 millioner kroner etter beregninger utført av Veritas. Dette må arbeidsgiverne betale. Bakgrunnen for utvidelsen av den nåværende ordningen er et ønske om å tilpasse den til det moderne arbeidslivet. Et arbeidsliv som inneholder færre av de risikofaktorene som preget arbeidsplassene i det gamle industrisamfunnet, men hvor problemer forbundet med ergonomiske og psykososiale forhold er blitt større.
Mange er positive Arbeidstakerorganisasjonene, blant annet de store som LO, YS, Unio, Akademikerne og Norsk Syke­pleier­forbund har i sine høringsuttalelser stilt seg positive til utvidelse og endring av BHT-ordningen. Det samme gjelder samtlige offentlige instanser som har uttalt seg, herunder Arbeidstilsynet, STAMI, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Helsedirektoratet. Arbeidstilsynet uttaler blant annet at en godkjenningsordning vil lette både virksomhetenes og Arbeidstilsynets vurdering av hva som i det enkelte tilfelle er en tilfredsstillende bedriftshelsetjeneste.
Skeptiske arbeidsgivere

Arbeidsgiverskepsis
Arbeidsgiverorganisasjonene har også gitt uttrykk for at det er behov for et system som sikrer bedre kvalitet på bedriftshelsetjenestene, men har uttrykt skepsis til deler av den foreslåtte ordningen. Blant annet har NHO, KS og Spekter uttalt at de ønsker en bransjespesifikk godkjenningsordning uten minimumskrav. De mener at den ordningen departementet foreslår er kostbar, rigid og arbeidskrevende. Den innebærer at alle må kunne alt, noe som vil kunne medføre uforsvarlig økonomisk drift. Det pekes videre på at innføringen av ordningen vil medføre bortfall av små BHT-ordninger med spisskompetanse, dessuten at mange virksomheter og arbeidstakere i distrikts-Norge vil miste sine tilbud om arbeidsmedisinsk kompetanse og annen HMS-rådgivning.

Åtte nye bransjer
Arbeids- og inkluderingsdepartementet har vedtatt at følgende åtte nye bransjer er pliktige til å knytte til seg en bedriftshelsetjeneste fra 1. januar 2010:

  • Helse- og sosialsektoren
  • Undervisningssektoren
  • Fiskeoppdrett og klekkerier
  • Gjenvinning
  • Vakttjenester
  • Frisørbransjen
  • Kraft- og vannforsyning
  • Produksjon av tekstiler
Personvern og cookies