14,5 timers arbeidsdag

Tekst: Vemund Jensen (2006)

Klokka er litt over tre. Tone Elisabeth ­Thomassen og Gro Espeseth ligger og ­hviler på sofaen på pauserommet på ­Mildevegen bofellesskap en snau time utenfor Bergen sentrum. Etter å ha vært på jobb siden klokken syv i dag tidlig er det ikke fritt for at ergoterapeuten og ­vernepleieren gjesper litt, men dagen er langt fra ferdig. De er bare litt over ­halvveis. Først halv ti går de av vakt. – Jeg vet det høres voldsomt ut, men det er ikke det, forsikrer Tone. De to pleierne synes faktisk det var mer stress tidligere, da de var i vanlig turnusordning. På denne tiden ville det vært vaktskifte nå. Da ble det ofte, som pleierne selv sier det, kaos. Nye folk kom inn for å overta, noe som lett uroet de autistiske og psykisk utviklingshemmede beboerne.

Synkende sykefravær

Thomassen og Espeseth er to av åtte ansatte som jobber med å tilrettelegge hverdagen for Helga Tyvold Drange. Sammen med åtte andre, som jobber i et team rundt en av de andre beboerne, har de en arbeidsdag på 14,5 timer syv dager i strekk. Til gjengjeld får de fri i tre uker etter arbeidsuka. – Tidligere slet vi veldig med å få de ansattes hverdag til å gå opp. Det er langt hit og dårlig bussforbindelse, noe som gjorde det vanskelig å rekruttere folk. Dessuten måtte vi ofte be de ansatte om å ta ekstravakter, siden vi hadde et høyt sykefravær, forteller daglig leder Njål Johansen. Den nye turnusen har løst mange av disse problemene. I den gamle turnusen med vekselvis dag- og kveldsskift på 7,5 timer, vakt hver tredje helg, stor bruk av ekstravakter og mange ansatte i små stillingshjemler ble det mange å forholde seg til for beboerne. – På det verste har vi talt opp mot 20 ansatte de to beboerne måtte forholde seg til i løpet av en uke, nå er det kun fire p­ersoner, sier Johansen. At de ansatte som en del av ordningen også forplikter seg til å steppe inn som ekstravakter ved behov hver åttende uke har nærmest utradert bruken av ekstravakter og overtid, noe som merkes både på sykefraværet og lønningsposen. På det verste var sykefraværet på 18-19 prosent, da forsøket startet lå det på 7,5 prosent. I dag er det rekordlavt, med kun 3,3 prosent. Og mens overforbruk gjerne lå på 80-90 000 kroner i måneden på grunn av overtidsbruken, ser det nå ut som de skal klare å holde budsjettet.

Fra deltid til full tid

Også de pårørende skryter av Nordsjø-turnusen. – For Helga er det veldig viktig å ha oversikt over egen hverdag. Hun vil hele tiden vite hvem som skal jobbe med henne. Når det er en stabil turnusordning som nå, hvor de samme personene jobber med henne hele dagen, og neste dag og dagen derpå, blir det mye mindre tvangsspørsmål. Det gjør hverdagen mindre slitsom, både for henne og de ansatte, og det blir lettere å gjøre konstruktive ting, sier Helgas mor, Randi Tyvold Drange. Hun har vært lei av den stadige utskiftningen av ansatte. – Jeg er sikker på at det har vært innom 300-400 mennesker som har jobbet med Helga de ti årene hun har vært her. Inne i leiligheten til Helga bretter hun og Tone Elisabeth tøy. Gro står på ­kjøkkenet og lager middag, men får snart hjelp av Helga til å dekke bordet. Hun følges hele tiden tett av de to. Det er intensivt arbeid. – Men det er utrolig mye bedre ­sammenliknet med den vanlige turnusen vi gikk i før. Da skulle vi på jobb tidlig og sent og ble ofte ringt etter for ekstravakter. Jeg følte aldri at jeg hadde helt fri. Nå har vi utrolig mye fritid, sier Tone Elisabeth. Gro, som er alenemor, har i likhet med flere andre på Mildevegen, kunne gå opp fra deltids- til fulltidsjobb på grunn av turnusendringen. – Nå kan jeg være mye mer sammen med sønnen min. Den uka jeg jobber er han hos faren sin eller hos mine foreldre, forteller hun. En fulltidsstilling i vanlig turnus går ikke i hop med hennes liv. Skulle Mildevegen gå tilbake til den, sier hun opp ­jobben.

Arbeidsmiljøloven truer

Og det er nettopp det som har vært spørsmålet den siste tiden. Arbeidstilsynet ga bofellesskapet dispensasjon til å gå i ­Nordsjø-turnus i fjor. Denne dispensa­sjonen løper ut 31. mars. I mellomtiden er en ny arbeidsmiljølov vedtatt, som nettopp endrer på arbeidstidsreglene og Arbeidstilsynets muligheter til å gi dispensasjon fra disse. Dette har skapt problemer ikke bare for Mildevegen, men også for Storhaugen botiltak i Bergen. Der har de ansatte gått i en turnus som innebærer sammenhengende vakter over to døgn med en ukes etterfølgende fri. Som på Mildevegen har de dermed klart å begrense antall ansatte en beboer må forholde seg til, og evaluering­er viser, akkurat som på ­Mildevegen, at alle de ansatte ønsker å fortsette i turnusen, at beboerne er positive og at samarbeidet mellom pårørende og ansatte er blitt bedre. Etter den nye arbeidsmiljøloven har ikke Arbeidstilsynet anledning til å gi dispensasjon for lengre arbeidsdager enn 13 timer. De involverte har heller ikke trodd at loven gir adgang til mer enn seks dager med 13-timers vakter i strekk. Dette ville bety slutten for begge de populære turnusene, ordninger som også har fått sterk støtte fra Bergen kommune. Helsebyråd i Bergen, Trude Drevland (H), har gått offentlig ut og sagt at hun ikke vil gi seg i saken inntil hun og bofellesskapene får det som de vil.

Ordner seg likevel

Etter at Arbeidsmiljø kontaktet Arbeids- og inkluderingsdepartementet, viser det seg at Arbeidstilsynets tolkning av loven har vært feil. Det er mulig å videreføre Nordsjø-turnusen i moderert form. Arbeidstilsynet har likevel lov til å gi dispensasjon for 13 timers arbeidsdager over syv dager. Juridisk rådgiver i Arbeidstilsynet ­Vestlandet, Egil Dahlen, som i sin tid var den som ga bofellesskapet lov til å bruke Nordsjø-turnusen, sier at de sannsynligvis nå vil gi en ny dispensasjon til Mildevegen. – Det er bare å sende en søknad, sier han. – Umiddelbart blir jeg bare forferdelig glad. Det er godt det er blitt gjort en ­feiltolkning her, slik at lovverket faktisk åpner for vår løsning, sier daglig leder på Mildevegen, Njål Johansen. Dahlen innrømmer feiltolking av arbeidsmiljøloven. – Men disse bestemmelsene er ikke akkurat krystallklare. Vi er avhengige av avklaringer ovenfra i systemet på lovfortolkningen, for det er ikke bare jeg som lurer på dette, sier han. – Det virker som forvirringen er bortimot total. Når ikke Arbeidstilsynet kjenner regelverket, blir det vanskelig, sier Ole Daniel Virkesdal. Han er hovedtillitsvalgt i Fellesorganisasjonen i Bergen, som sammen med Fagforbundet allerede har startet arbeidet med å få inngått en tariffavtale som gjør at de to turnusene skal kunne omgå arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid. Etter at Mildevegens turnus er blitt ­reddet av den nye lovfortolkningen, er det nå bare Storhaugen som er avhengig av en tariffavtale. Fagforbundets hovedtillitsvalgte for helse og omsorg i Bergen, Sickan Bersaas, sier at de regner med å få på plass en slik avtale snarest mulig. – Det er jo ille at arbeidsmiljøloven skal stoppe en arbeidstidsordning som både arbeidstakerne og alle andre involverte synes er bra, sier hun. Hvorvidt dette kan gjøres lokalt i Bergen eller må heves opp på sentralt hold, er i disse dager til behandling i LO. – Vi begynner å få dårlig tid nå, men regner med forståelse fra Arbeidstilsynet for at turnusen kan fortsette inntil vi får en slik avtale på plass, sier Ole Daniel ­Virkesdal. Egil Dahlen sier at Arbeidstilsynet ­formelt sett ikke kan utvide dispensasjonen. – Men vi kommer nok ikke til å løpe ned dørene der for å sjekke at de er gått tilbake til den gamle turnusen. Arbeidsmiljø kjenner til at andre bofelles­skap sitter med lignende turnusplaner og avventer utfallet av Mildevegens og Storhaugens kamp.

Dette er regelverket:

– Etter den nye arbeidsmiljøloven har ikke Arbeidstilsynet lenger anledning til å gi ­dispensasjon for lengre arbeidsdager enn 13 timer (§ 10-5 (3)). Loven krever også en ­sammenhengende arbeidsfri periode på 35 timer i løpet av syv dager ( § 10-8 (2)). Men disse syv dagene behøver ikke å følge ukas løp med start mandag og slutt søndag, slik også den forrige arbeidsmiljøloven ga åpning for. Arbeidstilsynet kan dermed tillate ordninger som innebærer 13 timers vakter hver dag i syv sammenhengende dager, såfremt den selvdefinerte syv-dagersperioden sørger for tilstrekkelig arbeidsfri i starten eller slutten av arbeidsperioden. I ytterste fall er det faktisk mulig med 13 timers vakter 12 dager i strekk, så lenge Arbeidstilsynet finner dette forsvarlig. – Departementet kan også gjennom en ­forskrift gi unntak for lovens regler på området (§ 10-12 (6)), slik de allerede har gjort for arbeid ved institusjoner for personer med rus- eller atferdsvansker. – En arbeidsgiver kan også inngå en tariffavtale med en fagforening med innstillingsrett som fraviker lovreglene (§ 10-12 (4)). – Arbeids- og inkluderingsdepartementet har ellers flere forslag til endringer og spørsmål knyttet til arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven ute på høring nå: http://odin.dep.no/aid/norsk/dok/hoeringer/ (Kilde: Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Personvern