11 døde i arbeids- ulykker til sjøs

Tekst: Turid Børtnes (2005)

 

Sjøfartsdirektoratet opplyser at til sammen 11 personer omkom ved arbeidsulykker om bord på norske fartøy eller fiskebåter i 2004. Det har vært en markert nedgang i arbeidsulykker på norske fartøy de siste årene, særlig har antallet dødsulykker gått ned.

Men ulykkesregistreringen er uoversiktlig og det er mye underrapportering, mener forsker Halvard L. Aasjord ved SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Nå er Sjøfartsdirektoratet i ferd med å legge om hele rapporteringssystemet.

Stor ulykkesrisiko
Av de 11 som omkom i fjor, jobbet sju personer på lasteskip og fire på fiskefartøy. Dette er dødsulykker som ikke er med i Arbeidstilsynets ulykkesstatistikk for 2004. I fjor døde 38 personer ved arbeidsulykker i landbasert virksomhet. I forhold til antall ansatte og utførte dagsverk er sjøen en svært ulykkesutsatt arbeidsplass. Tallene for 2003 var langt alvorligere, da døde til sammen 20 personer ved ulykker på norske fartøy og fiskebåter med 10 omkomne i hver kategori. – Fem av fjorårets dødsulykker skyldtes skipsulykker, det vil si forlis, kollisjon, grunnstøting og lignende med norske fartøy. To av ulykkene var rene arbeidsulykker slik som fall ned i lasterom og tilsvarende, opplyser avdelingsdirektør i Fiskefartøyavdelingen i Sjøfartsdirektoratet, Lasse Karlsen. De fire dødsulykkene knyttet til fiskeflåten fordeler seg med to fiskebåtulykker, slik som forlis, og to arbeidsulykker om bord.

Høye dødstall for utlendinger
Men statistikken blir langt verre dersom skipsulykker og forlis med utenlandsk registrerte fartøy tas med. I 2004 gikk ytterligere 42 menneskeliv tapt, det var utenlandske sjøfolk som omkom på norskeide skip eller på utenlandske skip i norske farvann. En av de mest alvorlige ulykkene var det utenlandsk registrerte skipet «Rocknes» som forliste utenfor Bergen der 18 personer omkom. Mange mennesker mistet også livet i eksplosjoner i kjemikalieskip, blant annet i et norskeid skip der 21 sjøfolk omkom. Norske rederier har verdens største flåte av slike fartøy.

Uoversiktlig registrering
Registreringen av sjøulykker og arbeidsulykker til sjøs er uoversiktlig og tallene er vanskelig tilgjengelig for dem som ikke steller med dette til daglig. Det eksisterer to rapporteringssystemer fordelt på to ulykkesdatabaser i Sjøfartsdirektoratet avhengig av type ulykke og hvem som behandler dem. Noe av rapporteringen er basert på rene skipsulykker, noe på personulykker. Sjøfartsdirektoratet arbeider nå med en total omlegging av rapporteringssystemene for å utvikle et system som er enklere og lettere tilgjengelig enn dagens, opplyser avdelingsdirektør Bjørn Lødøen. Hensikten med omleggingen er å lage et system som kan være med på å bedre sikkerheten til sjøs.

Underrapportering
– Etter planen skal systemet være klart i løpet av inneværende år, men tidsskjemaet sprekker antagelig, blant annet på grunn av at hele Sjøfartsdirektoratet skal flytte til Haugesund, mener førstekonsulent og forsker Marianne Riddervold som er engasjert for å arbeide med omleggingen. Hun og hennes kolleger står foran en stor oppgave, hele datasystemet må legges om. Nå består det av mange gamle databaser som ikke kan «kommunisere» med hverandre. Arbeidet skjer i samarbeid med blant annet SINTEF Fiskeri og havbruk og SINTEF Teknologi og ledelse som har laget en rapport med forslag til forbedring av ulykkesregistreringen, ledet av forsker Halvard Aasjord. Han er ikke i tvil om at systemene trenger en grundig revisjon, ikke minst for å tette hullene i ulykkesstatistikken og fange opp underrapporteringen. Aasjord reagerer også på et system som bare tar med ulykker på norske båter under norsk flagg, men ikke norskeide, utenlandsregistrerte båter. Arbeidsmiljø nr.3 – 2005

Personvern og cookies