TEMA: Stress – Utgave: 7/2003

Stressvaksine - "hold hodet kaldt"

Stress er en psykisk og fysisk reaksjon på vanskeligheter og utfordringer. Erfaring viser at stress kan mestres. Gjerne med stressvaksine - som ikke sprøytes, men øves inn.

Tekst: Anne-Lise Aakervik Illustrasjon: Trond Topstad

Køen foran et populært utested en lørdagskveld kan være hissig nok, og stressende for dørvakta . Men vold er likevel ikke løsningen, så da flere dørvakter i Kristiansand ble anmeldt for vold mot gjestene startet et samarbeid mellom politi og utelivsbransjen. De ansatte ble skolert i stressmestringsteknikker og kundebehandling. Stressvaksinen hjelper de som kan komme ut for ekstreme situasjoner i jobben sin. Andre eksempler er politi- eller brannmenn, ansatte i post, bank og døgnåpne butikker som har en økt risiko for ran. Stressvaksinering er med andre ord et forebyggende tiltakt som skal ivareta helsen til ansatte som kan utsettes for dramatiske hendelser i arbeidslivet.

Stort potensial
-Vi vet at hjernen vår har et mye større potensial enn det som utnyttes i arbeidsmiljøsammenheng. Den overordna tanken er at vi hjelper hjernen til å kjenne igjen risikofylte situasjoner og hendelse. Ved å gjøre det får den også mer kontroll over det som skal skje og handlingene vi utfører. Det sier psykolog Roald Bjørklund om det å mestre stress. Han er ansvarlig for et treningsbasert "stressvaksine" prosjekt som startet ved Statens Arbeidsmiljøinstitutt, og som nå videreføres ved Universitetet i Oslo. Her skal stressvaksinen testes mot andre mestringsstrategier under kontrollerte former i et laboratorium. Deltagerne skal løse oppgaver på en datamaskin og bruke ulike metoder for å takle stress som oppstår.

Om å holde hodet kaldt
Roald Bjørklund understreker at teknikken tar sikte på å forberede hodet, slik at det "kommer før resten av kroppen" i vanskelige situasjoner. Det handler med andre ord å lære å holde hodet kaldt. I stressvaksineforsøket går deltagerne gjennom tre trinn. -For det første trener vi arbeidstageren i å tolke ord og utrykk i forbindelse med en situasjon. Slik vil hun kjenne igjen begrepene som brukes, og vet hva de betyr. For det andre så hjelper vi arbeidstageren til å takle vanskelige forhold gjennom tilrettelagte og tilpassede øvelser. Slik finner hun ut hvordan hun kan møte konfliktsituasjonen på en klok måte, ut fra ordene og uttrykkene som blir brukt. For det tredje gjennomføres realistiske øvelser. Disse er så lik som mulig den situasjonen man kan komme ut for gjennom jobben. Det kan for eksempel være ransøvelser for bank, post eller butikkansatte.

Sprenger grenser
-Når vi tenker på en annen måte så kan vi også sprenge grenser i forhold til det vi holder på med, sier Bjørklund. -På mange måter programmeres vi til å gjenkjenne sitasjonen slik at kroppen reagerer på en bestemt måte. Undersøkelser viser at 20 prosent av de ansatte i postvesenet kommer til å bli utsatt for ran. Istedenfor å sitte å vente på at man blir ranet, kan de forberede seg på hva som vil skje. Når hjernen har forberedt seg på "i verste fall", blir den ikke overrasket om det skjer. Det viser seg at de som har trent på slike situasjoner har større forutsetninger for å lykkes når katastrofen skjer.

Fra vakt til vert
Stressvaksine gir aktørene i arbeidslivet et begrepsapparat som gjør dem i stand til å takle utfordrende situasjoner, sier Bjørklund. Et konkret eksempel er samarbeidet med utelivsbransjen i Kristiansand. -Der fikk de klager fra gjestene om at det var mye vold blant noen dørvakter. De opptrådte aggressive og flere ble anmeldt til politiet, og bransjen måtte gjøre noe. Politiet tok initiativ til et samarbeid med utelivsbransjen om kurs som skulle få opp standarden og sikre et bedre samarbeid med politiet. -Vi ønsket også å luke ut en del som ikke egnet seg som drøvakt, sier Ole Hortemo, politistasjonssjef i Kristiansand. Kurset trente blant annet dørvaktene i å behandle gjester, og takle ulike situasjoner. De skiftet også tittel fra dørVAKT til dørVERT, og fikk opplæring i hva det innebærer å være vertskap. -En vakt holder orden, mens en vert tar i mot gjestene, understreker Bjørklund. Noe som betyr at du må ha kontroll på deg selv og kunne behandle gjestene. I kurset tar man i bruk stressvaksineteknikker. -Kurset har nå blitt obligatorisk for alle som skal bli dørvert, før de kan få en godkjenning av politiet, sier Hortemo. I dag er dette et to dagers kurs som kjøres i hele Agderområdet. -Vi har helt klart merket endringene, om ikke folket som går ut har bedret seg, så har standarden og nivået på dørvertene økt kraftig.

Hvordan lykkes?
Det er viktig at bedriftene prioriterer sikkerhetsarbeidet internt. Alle må dokumentere overfor Arbeidstilsynet om beredskapen i forbindelse med store ulykker, men her snakker vi helt ned på individuelt plan. At hver enkelt ansatt skal ha bakgrunn for å takle ekstreme stressituasjoner, sier Bjørklund. -Feilen er at de fleste sier at det skjer aldri hos oss, istedenfor å innse at risikoen er noe større enn hos andre, og inkludere forebygging i sikkerhetsarbeidet. Stikkord for å lykkes er kontinuitet. Det nytter ikke å stressvaksinere en gang, øvelser er noe som må skje jevnlig, sier Bjørklund, og viser til piloter som bruker 25 prosent av tiden sin til å trene på "i verste fall" hendelser. Stressmestringsteknikkene kan også benyttes i forbindelse med konflikthåndtering i arbeidslivet. -Alle arbeidstagere kan oppleve vansker i arbeidet sitt. Og stressvaksinering bidrar til å hindre at sterke opplevelser gir psykiske traumer og etterfølgende senskader, sier Bjørklund.

Legg til kommentar

captcha

Produsert av Pixelhospitalet AS