Tekst og foto: Grethe Ettung

En skog av høyspenningskomponenter og trafomaster er det som møter deg, skal du besøke Kristiansand Trafo. Anlegget er inngjerdet, og ligger noe avsides til i Vennesla kommune i Vest-Agder. Stasjonen drifter undersjøiske, høyspente likestrømskabler for krafttransport. Det er Danmark som nyter godt av norsk vannkraft i kabel fra Kristiansand transformatorstasjon. Nederland mottar også norsk vannkraft, men fra Feda transformatorstasjon i Kvinesdal kommune. I bytte får Norge dansk og nederlandsk varmekraft. Denne utvekslingen av elektrisitet skjer via sjøkabler. Det er Statnett som eier kablene på norsk side.

Eksplosjons- og brannfare

Alle transformatorstasjonene i Norge overvåkes og driftes fra Statnett i Oslo, mens vedlikehold og oppfølging skjer ute på anleggene. Ole Edvard Pedersen, sikkerhetssjef i Statnett, har sikkerhet og beredskap som sitt ansvarsområde. - Statnett har over 30 års erfaring med drifting av undersjøiske kabler til kontinentet, og vi arbeider kontinuerlig med å sikre anleggene på best mulig måte. - I utgangspunktet skulle vi ikke ha oppholdt oss på denne typen anlegg fordi høyspenningskomponenter kan eksplodere, konstaterer hovedverneombud Bård Tonstad. Han kan fortelle om både eksplosjoner og branner i transformatorene på Kristiansand Trafo, men heldigvis har dette skjedd utenom arbeidstid. Ingen mennesker har vært involvert.
Vedlikehold er viktig. Her er et arbeidslag i gang med å skifte ut brytere på transformatorene. På jobb utendørs er det brannhemmende tøy og hjelm som gjelder.

Trykkbølger og farlig gass

Ved eksplosjoner utgjør isolasjonsmaterialet som dekker komponentene, en stor fare. Biter av porselen og stål flyr som prosjektiler gjennom lufta. Eksplosjoner i innendørsanlegg forårsaker voldsomme trykkbølger. - Jeg har vært med på at en lecavegg ble regelrett blåst ut. Det er enorme energimengder som flyter gjennom et høyspenningsanlegg, forteller Pedersen. Dersom kablene i innendørsanlegget begynner å brenne, vil de som befinner seg i nærheten bli utsatt for farlige gasser, og kan besvime. Derfor er det om å gjøre å komme seg ut så raskt som mulig. Tonstad er opptatt av å få rømningsmasker på plass, og vil ta dette opp i arbeidsmiljøutvalget. Rømningsmaskene forsyner brukerne med luft i opptil 20 minutter. - Vi hadde røykdykkerutstyr en periode, men dette ble for komplisert å håndtere for den enkelte. Skulle det ha fungert, måtte vi benyttet det jevnlig. Derfor vil rømningsmasker kunne være et godt alternativ.

Styrket beredskap

Alle komponentene ved anlegget har sine begrensninger. De sjekkes jevnlig, og det gjøres ved tilstandskontroll. Komponentene er dimensjonert for en viss spenning, blir de overeksponert, kan isolasjonen ødelegges og eksplodere. Eventuelle avvik observeres på det databaserte avvikssystemet, og er det usikkerhet rundt en komponent, skiftes den ut. - Vi har styrket beredskapen, sier Tonstad, og viser til at stasjonen har fått flere ansatte og systemer som gjør vedlikeholdet enklere. Dersom noe uforutsett skulle skje, er det stasjonslederen som har ansvaret til en skadestedsleder er på plass, for eksempel politi. For å kunne handle effektivt ved større skader og ulykker har alle ansatte en beredskapsplan og en varslingsplan å forholde seg til. De vet hva som skal gjøres og hvem som skal varsles når de kommer til ulykkesstedet. Skader og hendelser med potensial for personskade eller en nestenulykke, registreres, rapporteres og analyseres med tanke på forebyggende tiltak.
Transformatorene er plassert på oppsamlingsgruver for olje, de skal samle opp olje og slukkevann ved eventuelle uhell, eksplosjoner eller brann.

Cowboyer uønsket

Det å ha en transformatorstasjon som arbeidsplass, og det å jobbe i nærheten av et høyspenningsanlegg setter store krav til den enkelte arbeidstaker. - Her er det ikke rom for å ta sjanser. Cowboyer som er av den oppfatning at lover og instrukser bare sinker arbeidet, passer ikke inn hos oss, fastslår Tonstad. - Vi har et rigid system, men det er et system som alle skjønner hensikten med. De vet hvor viktig det er at forskrifter og prosedyrer følges. Sikkerhet og HMS har førsteprioritet, legger Pedersen til. Han forteller at Statnett nylig har tilsatt ny HMS-sjef i egen stilling. I tillegg har avdelingene egne HMS-koordinatorer. - Disse er praktikerne som skal sørge for at systemene fungerer og at ansatte og innleide følger lover og retningslinjer, påpeker Pedersen. Alle som har adgang til anlegget, må gjennomgå et sikkerhetskurs og et førstehjelpskurs. Det gjelder også folk utenfra som for eksempel mannskapet på brøytebilene og representanter fra vaktselskapene. I tillegg må de kjenne til el-sikkerhet og el-forskrifter. Ferske montører må gjennomgå et bli-kjent-program, og de skal alltid være minst to når de arbeider ute i anlegget.

Norsk er arbeidsspråket

- En av de største utfordringene vi står overfor er HMS-oppfølging fra materialbestilling til bygging, fortsetter Pedersen. - Vi benytter mange entreprenører fra Øst-Europa, blant annet fra Kroatia. De har vært helt eksemplariske, og står ikke tilbake for norske entreprenører når det gjelder HMS. Utfordringen når det gjelder el-sikkerhet i farlig nærhet av spenningsnivå, ligger i at de som er ledere for sikkerheten (LFS) må kunne kommunisere direkte på samme språk til hver og en som arbeider under hans ledelse. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har satt dette som et krav. Her tror jeg vi har en stor utfordring i framtiden.

Godt arbeidsmiljø

På Kristiansand Trafo holder 15 mann stand, flest energiteknikere og energimontører. - Vi har et veldig godt arbeidsmiljø her, det gjelder forresten hele Statnett, understreker hovedverneombud Tonstad. Det viser også sykefraværsstatistikken i Statnett, den ligger på 3,6 prosent. - Korttidsfravær er nærmest ikke-eksisterende her på stasjonen, og det er et par alvorlige sykdomstilfeller som utgjør langtidsfraværet. Folk trives her. Vi har stor frihet, og oppgavene tilpasses den enkeltes ferdigheter. Ønsker noen å ta et kurs for å videreutvikle seg, oppmuntres de til det. - Humør, samarbeid og det å være medmenneske er noe vi vektlegger. Mangler en av disse komponentene, sliter vi. Jeg er opptatt av at vi må gå fra holdning til handling, det holder ikke kun med gode holdninger, presiserer Tonstad, som selv har hatt stasjonen som sin arbeidsplass i 33 år.