TEMA: Psykososialt arbeidsmiljø – Utgave: 05/2010

Alkohol - inngangsbilletten til norsk arbeidsliv

 Alkohol+468.jpg
Norsk drikkekultur, en utfordring for det fargerike fellesskapet.
(Illustrasjonsfoto: Trygve Indrelid/Scanpix)
Minoritetskvinner opplever alkoholpress på arbeidsplassen. 

Av Grethe Ettung  

Kriminolog Ida Kahlbom i AKAN, Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk, forsker på drikkevaner og sosial inkludering i bedrifter hvor de ansatte har ulik etnisk bakgrunn. Prosjektet er treårig og går ut 2012.
Kahlbom har valgt å konsentrere seg om minoritetskvinner som er høyt utdannet, som behersker norsk og som jobber innen offentlig forvaltning.
- For disse kvinnene er det svært viktig å bli oppfattet som integrert i arbeidsmiljøet av sine norske kolleger, sier hun.  

Drikkekultur
I Norge serverer omtrent halvparten av sjefer og ansatte alkohol i forbindelse med sosiale arrangementer. Dette skjer hyppigst i tilknytning til kurs, seminarer, møter og teambuilding, der 16 prosent drikker alkohol. 11 prosent drikker i forbindelse med arbeidsreiser, representasjon, salg og kundepleie.
Den norske arbeidsrelaterte alkoholkulturen kan oppleves problematisk for etniske minoriteter.

 

Ida+Kahlbom+468.jpg

- Minoritetskvinnene beskriver alkoholpresset som formidabelt, sier kriminolog Ida Kahlbom i AKAN, Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk.
(Foto: Grethe Ettung)

 

- Mine informanter sier de må forholde seg til en alkoholkultur som i utgangspunktet er ment å virke inkluderende og samlende, men som de opplever som det motsatte. Det kan gjelde alt fra lønningspils, til firmafester og julebord. Mange velger bort disse sammenkomstene på grunn av alkoholbruken, mens andre velger å delta og drikke noe alkohol for på den måten å fremstå som en integrert arbeidstaker.  

Alkohol som inngangsbillett
”- Så deilig at du spør om dette!”, var reaksjonen Kahlbom fikk fra minoritetskvinnene hun har snakket med. For de fleste av dem fortonet den arbeidsrelaterte alkoholkulturen seg som et gedigent kultursjokk. Det ønsker de å formidle.
- Kvinnene jeg har snakket med er moderne kvinner, og av egen etnisk gruppe oppleves de som svært liberale. Men for disse kvinnene er ikke våre drikkevaner forenelig med verken tro eller kultur. Å skulle innta alkohol vil være et brudd med egne forventninger til seg selv, og ikke minst fra familien. Det at kvinnene er i mindretall på arbeidsplassen, gjør heller ikke saken enklere. Samtidig opplever de alkoholen som en viktig inngangsbillett til norsk arbeidsliv.  

Manglende nettverk
Minoritetskvinnene beskriver alkoholpresset som formidabelt.
- De oppfatter nordmenn som veldig private når det gjelder seg og sitt, og reagerer derfor på presset de utøver overfor andre når det gjelder inntak av alkohol, forteller Kahlbom.
Et annet dilemma er opprettelsen av nettverk og det å delta i dem. De som av ulike grunner ikke deltar, risikerer å gå glipp av muligheter til posisjonering og innflytelse på arbeidsplassen. I tillegg står det sosiale sentralt, man blir kjent med kolleger og ledere i en uformell setting, noe som får innvirkning på arbeidsmiljøet. Inntak av alkohol får dermed en viktig symbolverdi hvor det å drikke alkohol blir et mål på hvor ”integrert” du opplever deg selv, samtidig som det blir et mål på hvor ”integrert” andre oppfatter deg som. 

Mangfold er bra
For å endre på dette, mener Kahlbom det er viktig å få med etniske minoriteter i alt fra festkomiteer til arbeidsmiljøutvalg og AKAN-utvalg.
- Mangfold er bra. Mest sannsynlig er det også god rusmiddelpolitikk å la kolleger med forskjellig bakgrunn og kultur bidra i ulike fora på arbeidsplassen.
Virksomhetene må tilpasse personal- og HMS- arbeidet, slik at alle opplever en tilhørighet til arbeidsplassen. Det finnes bedrifter som har byttet ut julebordet med familiedager, etter ønske fra de ansatte.
- Mulighetene er mange. Man kan for eksempel satse på å ha buffet i tilknytning til sosiale arrangementer, hvor muslimer kan velge bort svinekjøtt og forsyne seg med alkoholfritt drikke, uten at det gjøres til noe stort problem, konstaterer Kahlbom. 

  
Om etnisk mangfold og arbeidsrelatert rusmiddelbruk
Religiøs tilknytning påvirker i stor grad alkoholkonsumet hos voksne personer bosatt i Norge. Av de som ikke har noen form for religiøs tilknytning, har 98 prosent drukket alkohol noen gang, av statskirkens medlemmer har 99 prosent drukket alkohol noen gang, blant hinduister og buddhister er det henholdsvis 66 prosent og 82 prosent som har drukket alkohol noen gang, mens blant de som er tilknyttet islam, har 42 prosent drukket alkohol noen gang. (Kilde: Folkehelseinstituttet)   

 

  • Alle kan føle på drikkepress!!! Bør ikke være minoritetskvinne for å føle det, det er mange nordmenn som ikke drikker alkohol, kan da ikke gå til avisa å klage pga det? Må bare bestemme seg for at jeg drikker ikke, så må en da ikke føle seg krenka eller utafor i arbeidslivet , bare være glad til at en er frisk og rask og klar i skallen!
    Av anne mari engebretsen - kl. 16:13 mandag 4. oktober
  • De aller fleste som av ulike grunner har ett ønske om å drikke mindre alkohol generelt eller er totalt avholdene personlig og som gjerne har en høy utdannelse mister mulighetene til karriereopprykk og ulike stillinger grunnet at ledelsen eller "sjefen" mistenkeligjør de som er avholdende. Dette oppleves som ett kjempeproblem for veldig mange mennesker i arbeidslivet, inklusive undertegnede som er Siviløkonom og har 20 års erfaring fra norsk industri. Etniske minoritietsgrupper (kvinner eller menn) er ikke den eneste gruppen som opplever alkoholpress på arbeidsplassen. For meg personlig oppleves "pub aften", "Sommerfest" og "julebord" ett mareritt og jeg må bruke mye tid og energi på å konstruere argumenter og unskyldninger for hvorfor jeg ikke drikker. Ledere og bedriftene som sådan burde være utrolig mer beviste på hva alkoholskader og misbruk koster det norske samunnet og ikke minst den enkelte bedrift i form av konflikter, sykefravær og skader.
    Av Hans Hansen - kl. 12:23 tirsdag 5. oktober
  • Atte hva med mennesker som ikke er vant til å omgås hverandre i sosiale sammenhenger i fritiden uten litt kjemisk terskelreduksjon? Nordmenn altså. Skal de stå og som veggpryd for å integrere de nye landsmenna?
    Av Preikern - kl. 13:18 tirsdag 5. oktober
  • Per: Eftersom borgarna har kidaappnt ordet och gjort det till ne5got fult se5 ge5r det inte att se4ga att man e4r socialist i Sverige. Sen finns det ett till problem med begreppet eftersom det finns tusentals slags socialister. Se5 det ge5r knappt att se4ga ordet socialist ff6r de5 kommer ne5gon skrika kommunist direkt. Alla partier i Sverige e4r delvis socialister eftersom de tror pe5 ett gemensamt e4gande och att staten kan gf6ra samhe4llet mer je4mlikt.
    Av Ifeoma - kl. 04:19 mandag 10. desember

Legg til kommentar

captcha

Produsert av Pixelhospitalet AS