TEMA: Politikk – Utgave: 06/2010

Bekymret for de unge

 S18-19+Bjurstr__m+hovedbilde+_3_.jpg
Vi strammer ikke inn, men sender et signal om at de som har arbeidsevne skal stimuleres til å bruke den, sier Hanne Bjurstrøm. (Foto: Vidar Ruud)
Mange ting bekymrer arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, men punktet som provoserer henne mest handler om IA.
Av Mats Løvstad 

Etter noen positive måneder med nedgang i arbeidsledigheten, har tallene igjen begynt å stige.
- På tross av en viss forbedring i økonomien, så har det ikke vært tilstrekkelig til å øke etterspørselen etter arbeidskraft. Det er bekymringsfullt, men ikke spesielt overraskende.
- Hva tenker du om prognosene som tilsier at ledigheten skal fortsette å øke utover neste år?
- Akkurat der er det litt ulike syn, men jeg tror uansett ikke økningen vil bli dramatisk. Men selv om vi har lav ledighet, så er det jo aldri bra at den stiger.
- Gjør det arbeidet ditt vanskeligere?
- Selvsagt er jeg opptatt av den økende arbeidsledigheten, men om det gjør det daglige arbeidet mitt noe vanskeligere? Nei, det vil jeg ikke si. Vi er ikke der ennå, svarer Bjurstrøm. 

Langtidslediges situasjon
Den gruppen som fortsatt sliter tyngst med å komme inn igjen i arbeidslivet, er de som falt ut da finanskrisen slo til for fullt.
- Langtidsledigheten øker ikke, men de som har vært ledige lenge fortsetter å være ledige. Det er jo en bekymring vi er fullt klar over, erkjenner Bjurstrøm.
- Men hvordan skal du få tak i denne gruppen?
- Dette dreier seg i hovedsak om eldre arbeidstakere, men jeg har bedt NAV om en analyse av hvem disse personene er med tanke på virkemidler. Vi vet at arbeidsmarkedstiltak virker bedre på eldre. Samtidig vet vi også at hvis du har vært lenge ute av arbeidslivet, og er eldre, så er det tyngre å komme inn igjen.
- Har effektivitetskravet gjort veien tilbake vanskeligere for de som faller ut?
- Det er en fryktelig vanskelig diskusjon, for undersøkelser viser at norske arbeidstakere stort sett er fornøyde med arbeidslivet sitt, men vi må nok innse at det har blitt mer krevende å henge med i enkelte bransjer. 

- Ikke en innstramning
Den mye omtalte uførereformen er nå under arbeid. Uførepensjonen, og alderspensjonen til uføre, skal tilpasses et nytt pensjonssystem.  
- Dette betyr at uføreordningen omgjøres til en inntektserstatning i tråd med det Uføreutvalget mente. I dag er uførepensjon basert på at du tar det du tjente da du ble ufør, og viderefører den inntekten som grunnlag for en slags pensjon. Nå skal man i mye større grad gjøre dette om til en erstatningsregel for tapt inntekt, og det skal øke fleksibiliteten. Det gjør at man tenker mer på uførepensjonen som et alternativ til en inntekt, forklarer Bjurstrøm.
At dette kan tolkes som et signal om innstramning, er ikke Bjurstrøm enig i. 
- Det skal gjøre det lettere å bevege seg inn og ut av arbeidslivet, for de som kan det. Vi strammer ikke inn, men det sender et signal om at de som har arbeidsevne skal stimuleres til å bruke den. På samme måte som vi snakker om gradert sykemelding, så er jeg i mye større grad opptatt av at vi skal snakke om gradert uførepensjon.
- Dermed vil ikke lenger hele uføregrunnlaget bli revurdert hvis du tjener over et visst beløp?
- Korrekt. Du får beholde en viss prosent av inntekten, i bytte mot et mindre fribeløp. I dag har det veldig mye å si om du har en gradert uførepensjon, eller ikke. Det er faktisk økonomisk lite lønnsomt å ha en gradert uførepensjon, fordi du da har lavere kompensasjon i bunn og bare kan tjene opp til et visst nivå før du får trekk. Det er en uheldig virkning. 

Økt ungdomssatsning
Uføreandelen blant de yngste er på vei opp i Norge, og tallet på unge som går på arbeidsavklaringspenger (AAP) har passert 28 000.
- Dette er noe av det som bekymrer meg mest. Samtidig er det viktig å understreke at det er relativt få unge på uføretrygd i utgangspunktet, og at økningen derfor oppleves kraftig.
- Men hva tror du økningen blant unge kommer av? 
- Det er et veldig viktig spørsmål uten et entydig svar, men veldig mange har diagnoser knyttet til psykiske lidelser. Vi vet at ungdom som ikke har fullført videregående skole, og ungdom med tidligere rusproblemer, er sterkt overrepresentert i denne gruppa. Så det å få ungdom til å gjennomføre videregående skole er et viktig virkemiddel for å få ned tallet. Vi må konsentrere mye, og langsiktig innsats rundt denne gruppa. 

Useriøs HMS
Sosial dumping er blinket ut som en hovedutfordring i arbeidslivet, og det jobbes med å få på plass en godkjenningsordning for salg av renholdstjenester i Norge.
- Et godt HMS-opplegg vil være et element i en slik godkjenningsordning, sier Bjurstrøm.
- Ville det ikke da vært naturlig å luke vekk useriøse HMS-tilbydere, som indirekte river ned forebyggende arbeid mot for eksempel sosial dumping, med turbokurs?
- Det kan godt være vi skal se på hva slags type HMS-bakgrunn de enkelte bedriftene har. Vi må unngå at det dukker opp aktører som skal tjene raske penger på å gjøre det lett for bedrifter å få bli godkjente, svarer Bjurstrøm.
- Hva med også å innføre et godkjenningsregister av HMS-tilbydere?
- Uten at jeg vil si ja eller nei til et slikt forslag direkte, så tar jeg det som et innspill. Finnes det mange sjarlataner innenfor denne typen virksomhet (HMS-kurs jour.anm), så er dette noe vi skal se på. 

Provosert
IA-avtalens delmål om økt integrering av funksjonshemmede i arbeidslivet, kan knapt sies å ha fått like mye oppmerksomhet som de to andre delmålene.
- Jeg er veldig opptatt av å endre dette, og det provoserer meg at vi har hatt en IA-avtale i ti år uten at partene har interessert seg noe særlig for dette delmålet, sier Bjurstrøm.
- Hvorfor har sykefravær blitt synonymt med IA?
- Fordi sykefravær er det som umiddelbart gir seg utslag i penger, og det er lettere for partene å ta tak i de folkene som er i arbeidslivet fremfor de som er utenfor. Å få mer trykk på integreringsdelen er en kjempeutfordring vi ikke har klart å få til nok satsning på, innrømmer hun.
- Men når Høyre sier at dette er enkelt gjort, er det med respekt å melde tull. Dette arbeidet er vanskelig fordi Norge har råd til å la folk, som umiddelbart ikke er etterspurt på arbeidsmarkedet, gå på passive ytelser. Det betyr derimot ikke at det er spesielt smart, og tanken om at det er greit opplever jeg som helt uakseptabel.

Legg til kommentar

captcha

Produsert av Pixelhospitalet AS