TEMA: Politikk – Utgave: 03/2010

Vil vise deg lederlønningene

 stock_xchng.jpg
For å bremse lederlønnsgaloppen foreslår nå to forskere mer offentlighet rundt lønnsforhandlingene til norske ledere. (Illustrasjon: stock.exchng) 
Topplederlønningene i Norge øker. Nå lanserer to forskere fem tiltak for å bremse utviklingen.

Av Mats Løvstad 

Ett av de fem forslagene som blir presentert i FoU-rapporten Effekten av lederlønnsreguleringer i Norge, er offentlige lederlønnskontrakter.
- Bedre innsyn i lederlønnskontraktene vil bidra til at lederlønnsmarkedet fungerer bedre. I dagens system blir prinsippene for lederavlønning gjort kjent gjennom generalforsamlingen, mens konsekvensene synliggjøres i regnskapene i ettertid. Offentliggjøring vil kunne frembringe fruktbare debatter om kontraktene, og deres konsekvenser i forkant, forklarer Trond Randøy som har skrevet rapporten sammen med forskerkollega Ole Skalpe.
- Hvordan tror du norske ledere stiller seg til et slikt forslag?
- Jeg tror det vil bli greit mottatt. Dette tiltaket er jo spesielt rettet mot børsnoterte selskaper, både med og uten statlig eierskap. På grunn av lav lederlønnsvekst i privateide bedrifter og i offentlig virksomhet, er det ikke behov for spesielt tiltak mot disse bedriftene. 

Lønnsfest på børsen
Rapporten viser at lederlønningene i norskeide private bedrifter ligger 30-40 prosent høyere enn i offentlig virksomhet, mens lederlønningene i utenlandskeide privatbedrifter er nesten dobbelt så høye som i offentlig virksomhet. Men det er i de børsnoterte selskapene at lederlønningene er høyest, og stiger mest. I 2008 var middelverdien til topplederlønningene i børsnoterte selskaper på 3,3 millioner kroner, og ledere av børsnoterte selskap tjente om lag tre ganger så mye som lederne av offentlig virksomhet.
- Fra 2004 til 2008 har den gjennomsnittlige godtgjørelse til toppledere i børsnoterte selskaper økt med 16 prosent per år, mens tilsvarende økning i industriarbeiderlønningene var under fem prosent. I de syv børsselskapene hvor staten har store eierandeler, var godtgjørelsen til toppleder om lag seks millioner kroner, og den årlige veksten var på 10 prosent, sier Randøy. 

En aktuell problemstilling
Høye lederlønninger og sterk lederlønnsvekst er en aktuell problemstilling for myndighetene i mange land, og det er lite internasjonal forskning som dokumenterer at offentlige reguleringer har vært vellykket på dette området.
- I 2004 tok EU initiativ til økte rapporteringskrav for lederlønn, noe som også ble iverksatt i norsk regnskapspraksis. Norske myndigheter har siden 2006 forventet at de statsdominerte selskapene ikke utstedte nye aksjeopsjoner, og i 2008 var det en fem prosent nedgang i topplederlønnen i disse bedriftene. Når samtidig avlønningen i andre børsselskaper økte, kan det derfor tyde på at lederlønnsbegrensningene i statsdominerte børsselskaper har virket etter hensikten, mener Randøy. 

Roligere fjorår
Eskaleringen av lederlønningene syntes å stoppe noe opp under fjoråret, og Randøy mener årsaken er sammensatt.
- Den mest betydelige faktoren er nok finanskrisen, men poenget her er i hvilken grad offentlige lederlønnsregulering i Norge har hatt en tilleggsbetydning, og jeg er tilbøyelig til å tro at den også har bidratt til å holde lederlønnsveksten nede. Lederlønningene stiger generelt mer enn industriarbeiderlønningene over hele verden, noe som også har vært tilfelle i Norge de siste fem årene. Men selv om denne veksten også har vært betydelig i Norge, er norske lederlønninger fremdeles blant de laveste i verden, påpeker han. 

Fem tiltak
I rapporten, som er utarbeidet på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, lanserer de to forskerne følgende fire tiltak, i tillegg til forslaget om offentlige lederlønnskontrakter: 

Aksjeopsjoner og bonustak
- Opsjonsavlønning er problematisk fordi opsjoner gir lederen insentiver til å påta seg for mye risiko på bedriftens vegne. Internasjonal forskning viser at aksjeopsjonspakker øker overvåkningsproblemene, noe erfaringene rundt opsjonsgevinstene i Norsk Hydro i 2007 illustrerer. Det kan også være fornuftig å sette et absolutt tak på insentivutbetalingene - gjerne 50-100 prosent av toppleders fastlønn, noe som er en internasjonal trend. Dette forhindrer at toppledere premieres uforholdsmessig for tilfeldige hendelser. 

Lederlønnskomité
- 76 prosent av norske børsselskap hadde i 2007 en slik komité som spesielt arbeider med avlønningsspørsmål. Vi mener alle børs- og allmennaksjeselskap bør han en lederlønnskomité. Internasjonal forskning viser at slike spesialorgan reduserer toppleders mulighet til å ”diktere” egen lønn. 

Langsiktige insentiver
- Når børsselskap benytter utdeling av aksjer og opsjoner, må dette utformes slik at det stimulerer til langsiktig verdiskapning, for eksempel gjennom ulike tidsbegrensinger på salg av disse. Dette vil hindre at toppledere blir premiert for regnskapsmanipulering, eller annen feilinformering av aksjemarkedet. 

Treffsikre insentiver
- Insentivene må være filtrert for endringer i bedriftseksterne faktorer som råvarepriser, renter og valuta. Uten en slik filtrering vil bedriftsledere i for stor grad bli belønnet for makroøkonomisk flaks, og ikke nødvendigvis for bedriftsøkonomisk dyktighet.

 

Kilde: www.agderforskning.no

Legg til kommentar

captcha

Produsert av Pixelhospitalet AS