TEMA: Politikk – Utgave: 02/2010

- Umulig å forstå hva han sier

Hegge_+Per+Egil468.jpg
Journalist Per Egil Hegge er mannen bak den populære språkspalten i Aftenposten. Selv har han problemer med å forstå Audun Lysbakken, og han langer ut mot udugelige rådgivere.

Av Mats Løvstad

Etter mange år som språkkommentator har Hegge svart på utallige spørsmål om det norske språk, og ulike problemer ved byråkratiske begreper. Han mener utviklingen blant norske politikere ikke er videre hyggelig lesning.
- Jeg tror nok en del politikere er i ferd med å forstå viktigheten av å prate på en måte som er forståelig for folk, men en helt annen ting er om de klarer det, sier han. 

Uforståelige Lysbakken
Hegge mener det er noen politikere som mestrer det å være forståelig bedre enn andre, og samtidig ha en viss politisk tyngde.
- Jonas Gahr Støre er et godt eksempel på nettopp det. Det tror jeg har å gjøre med at han kommer fra en utdannelseskultur, den franske, hvor det å uttrykke seg elegant og likevel være forståelig blir vektlagt.
En av politikkens stjerneskudd på venstresiden får derimot ikke like rosende omtale av Hegge.
- Motpolen på dette området må i så fall være Audun Lysbakken. Det er tidvis nesten umulig å forstå hva han prøver å si, særlig når han er på talerstolen.
Hegge mimrer tilbake til Gerhardsens tid da språkbruken under debattene var en ganske annen enn i dag.
- Nå til dags virker det som mange er smittet av akademikerspråket. Ikke bare svekker det interessen for politikk, det undergraver tilliten til politikerne også. 

Griske rådgivere
En del politikere kunne vært tjent med å formulere seg mindre stivt ved enkelte anledninger, mener Hegge.
- Da oljeminister Terje Riis-Johansen (Sp) før jul ble spurt av en lokalavis i Telemark om julemenyen i heimen, svarte han at ”det går i ribbe i forhold til julen”, forteller han tørt.
Mer alvorlig er tilfellene der politikere innfører begrep som er direkte misvisende. Legeforeningens uttalelser om at navnet på den nye NAV-reformen, døpt Arbeidsavklaringspenger, vil kunne oppleves som krenkende for brukere med for eksempel uhelbredelig kreft, får Hegge til å reagere.
- Det er ødeleggende for tilliten til byråkratiet når de kjører gjennom ting som det der. Det fører bare til to ting; at folk ikke tror på det du sier, og at de ikke hører på deg.
At stadig flere politikere omgir seg med et voldsomt arsenal av rådgivere, fører ikke nødvendigvis til et bedre språk, mener Hegge.
- Jeg er ikke veldig imponert over vurderingsevnen til mange av disse rådgiverne. Ta for eksempel Gerd Liv Vallas katastrofale pressekonferanse om bråket mellom henne og Ingunn Yssen. Det er for meg et signal om at enkelte tar seg litt vel godt betalt i forhold til hva de leverer, sier Hegge. 

Folk bryr seg mindre
En utvikling der politikerne distanserer seg fra folket de skal tjene gjennom kompliserte ord og uttrykk er et paradoks som kan ha svært uheldige effekter, mener Hegge.
- Hvis folk stadig hører at politikerne snakker uforståelig, så er konsekvensen at de ikke bryr seg til slutt.
- Er det slik at politikkens innhold gjør at språket nødvendigvis må bli komplisert?
- Jeg vender alltid tilbake til et gammelt intervju med den ungarsk-amerikanske vitenskapsmannen Edward Teller, bedre kjent som ”hydrogenbombens far”. Selv om han var en verdensberømt fysiker, underviste han på toppen av karrieren i begynnerkurset i fysikk ved et veldig ordinært universitet kalt Pepperdine i USA. Da han fikk spørsmål om hvorfor han gjorde det, svarte han at den dagen han ikke klarte å forklare grunnleggende fysikk på en forståelig måte, kunne han like gjerne slutte som fysiker.
- Så norske politikere kunne tatt lærdom av en slik tankegang?
- Det tror jeg det er ganske opplagt at de kunne, sier Hegge.

 

Les også kommentaren om det politiske maktspråk

Legg til kommentar

captcha

Produsert av Pixelhospitalet AS