TEMA: Politikk – Utgave: 02/2010

Det politiske maktspråk

S00+Det+politiske+maktspr__k+_foto+-+Kjetil+Ree_.jpg
Partileder Siv Jensen er opptatt av folk flest, men klarer hun og hennes kolleger å gjøre seg forstått på en folkelig måte? (foto: Kjetil Ree)
Politikerne prater om handlingsregelen, bærekraftig utvikling, høykonjunktur og politisk plattform. Skjønner vi egentlig hva de mener?

Av Mats Løvstad 


Er det snakk om arbeidsmiljø, er det fort gjort å sveipe innom politikk på en eller annen måte. Arbeidsmiljø har derfor tatt en kikk på hvordan de som skal tjene folket uttrykker seg. 

De meningsbærende innleggene
Må man være politiker selv for å skjønne hva politikerne snakker om? Venstres Lars Peder Nordbakken er fast spaltist i tidsskriftet Minerva. Slik ser det ut når han tar et oppgjør med sløsing av offentlige midler: 

Tilstandsrapporten over viktig infrastruktur i det norske samfunn (...) oppsummerer på en dramatisk måte en rekke tidligere indisier og beviser på alvorlig infrastrukturelt kapitalforfall og fremtidsrisiko knyttet til alt fra jernbane og veier til avløpsanlegg, vannforsyning, produksjon og distribusjon av energi, kommunale bygg, skoler og helsebygg”. 

Nordbakken har også en løsning på problemene ovenfor. Ironisk nok har følgende avsnitt fått overskriften ”De enkle løsningers fristelse”, men Nordbakken liker overraskende nok ikke disse løsningene. Han mener derimot at: 

(…) vi trenger mer enn noe annet å legge forutsetningene best mulig til rette for et mangfold av produktive innovasjoner innenfor rammene av en åpen liberal markedsøkonomi, drevet frem av et like stort mangfold av små og store entreprenører, stimulert av produktive insitamenter, fri konkurranse og rettferdige spilleregler som gjelder likt for alle”. 

De offentlige dokumentene
En viktig grunnstein i vårt demokrati er fritt innsyn i offentlige dokumenter, med visse unntak. Dette gjøres blant annet fordi alle som vil skal ha mulighet til å se hva for eksempel politikerne jobber med. La oss ta Soria Moria II-erklæringen. Her kan du lese om den nåværende regjeringens planer og prioriteringer for landet vårt. Regjeringen vil blant annet: 

(…) basere vår nordområdepolitikk på regjeringens nordområdestrategi, og ”Nye byggesteiner i Nord”. Vi vil sikre norsk suverenitetshevdelse, bidra til god ressurs- og miljøforvaltning, lavspenning og sikre full gjennomføring av havretten”. 

Det er betryggende å vite at den velkjente nordområdestrategien til regjeringen ikke bare sikrer halv, men faktisk full gjennomføring av den minst like kjente havretten. At ”Nye byggesteiner i Nord” mest høres ut som oppfølgeren til kultfilmen ”Norske byggeklosser” fra 1972, skal undertegnede la ligge i denne omgang. 

Handlingskraftig regjering
Soria Moria II-erklæringen er forståelig nok ganske lang, og mye av innholdet vil nok av mange oppleves som komplisert. Likevel skal regjeringen har ros for noen lett salgbare poeng folk flest vil kunne være enige i. Det er for eksempel veldig greit å vite at: 

Regjeringen tar verdens matvarekrise på alvor”. 

Det er også veldig forståelig. Det hadde tatt seg ekstremt dårlig ut om regjeringen fleipet og lo offentlig av dette. Regjeringen slår også overraskende fast at:
 
Fattigdom er ikke tilfeldig”. 

Derfor er det bra at regjeringen tar noen folkelige grep gjennom å: 

(…) arbeide for internasjonale gjeldsslettemekanismer for behandling av illegitim gjeld, et bindende internasjonalt regelverk for ansvarlig långivning og gjennomføre en norsk gjeldsrevisjon. Kostnadene for bilateral gjeldslette skal ikke belastes bistandsbudsjettet, og det skal ikke stilles betingelser om privatisering”. 


Bilateral økonomi
Per Olaf Lundteigen (Sp) tok i starten av februar til ordet for bilateral økonomisk hjelp til Island. Undertegnende regner med at alle forstår hvorfor ikke multilateral, eller unilateral hjelp ble foreslått. Uansett, vi tar et raskt hopp tilbake til Soria Moria II for mer økonomisk stoff. Her opplyser regjeringen om noe mange kanskje vil se på som en selvfølge, men det er alltids greit å ha det svart på hvitt: 

Pengepolitikken skal fortsatt virke sammen med finanspolitikken”. 

På fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets nettsider kan man lese at et hett tema er etterregningsordningen for melk. En arbeidsgruppe har i en rapport: 

(…) vurdert konsekvensene av å avvikle etterregningsordningen, og utredet alternative kontrollregimer i meierisektoren”. 

At det hersket et regime innen meierisektoren var ikke oss i Arbeidsmiljø bekjent, men i så tilfelle er det betryggende at det jobbes for å unngå et meieridiktatur. 

Snikislamisering eller snikislamifisering?
Politikere er ofte uenige, og av og til innad i eget parti. Mens Per-Willy Amundsen (FrP) gjennom Nettavisen i august i fjor advarte mot snikislamifisering, skrev Dagbladet om partileder Siv Jensen sitt oppgjør med snikislamisering i februar i år. Siden Jensen sin variant får over 39.000 treff på Google, og Amundsens versjon bare får knappe 2500, utropes herved Siv Jensen til vinner av duellen. 

 

(Kilder: www.regjeringen.no og www.senterpartiet.no)

Legg til kommentar

captcha

Produsert av Pixelhospitalet AS