TEMA: Likestilling – Utgave: 03/2011

Utfordrer loven

 rullestolbruker+468.jpg
Rullestolbrukere er en av mange grupper som kan bli berørt av en ny felles lov for diskriminering. (Arkivfoto)
Er dagens lovverk egnet for å håndtere sammensatt diskriminering, spør forskerduo.
Av Mats Løvstad

Norge har tradisjonelt sett hatt fokus på likestillingspolitikk mellom kjønn, og et lovverk som beskytter mot denne type diskriminering. Men i en del tilfeller kan det være flere elementer som til sammen fører til at en person blir diskriminert. Denne problematikken ønsker Mari Teigen og Liza Reisel ved ISF (Institutt for samfunnsforskning) å se nærmere på.
- Diskrimineringspolitikken i dag går mot et mer helhetlig vern. For eksempel har vi ikke lenger et Likestillingsombud som er avgrenset til kjønnsdiskriminering. I stedet har vi et Likestillings- og diskrimineringsombud som i tillegg skal bekjempe diskriminering på områder som etnisitet, religion, funksjonsevne, seksuell orientering og alder, forklarer Teigen til Tidsskrift for kjønnsforskning.

- Ikke lett å få medhold
Som et eksempel nevner Teigen en sak der to asiatiske kvinner ikke fikk leie rom på et Thon-hotell, fordi resepsjonisten trodde de var prostituerte.
- Her skaper kjønn og etnisitet sammen en stereotypi, som de Thon-ansatte hadde et forhold til og diskriminerte på grunnlag av, sier hun.
En slik kombinasjon skaper former for diskriminering norsk lovverk ikke har tatt høyde for, mener Teigen og Reisel. De vil derfor se på hvordan det er mulig å skape et lovverk som tar høyde for diskriminering, som skyldes en kombinasjon av flere kjennetegn og fordommer.
- Vi har nylig ansatt en jurist og en sosiolog som skal studere argumentasjon, begrunnelser og vurderinger i konkrete lovsaker. Det har vært en tendens til at saker der flere grunnlag ligger bak diskrimineringen blir vurdert på bare ett av dem. Det er ikke lett å få medhold i dette i forhold til dagens lovverk, sier Reisel.

Adjø, Likestillingsloven?
Etter forslag fra Graverutvalget, som ble oppnevnt som et diskrimineringslovutvalg av regjeringen i 2007, kan snart Likestillingsloven fra 1978 erstattes av en samlet lov. Blir dette en realitet, tror ikke forskerne det nødvendigvis betyr et svekket fokus på kjønn.
- Tvert i mot kan vi se at andre former for diskriminering oppgraderes ved at flere diskrimineringsgrunnlag ses i sammenheng, sier Teigen som har merket seg at forskningsminister Tora Aasland har uttalt at hun er kritisk til et helhetlig diskrimineringsvern.
- Svaret på hva slags diskrimineringslovgivning vi får i Norge vet vi ikke ennå, men det er spennende og utforske.
Og selv om det innen for eksempel sosiologi er kjente teser at forskjellige kombinasjoner av rase, kjønn, seksualitet og handikap sammen kan virke diskriminerende, så mener forskerne at de tilfører noe nytt med sitt prosjekt.
- Mange har sagt nettopp det til oss, at dette må være gammel vin på nye flasker. Men å se på lovverket slik vi gjør, er nytt, sier Teigen.