TEMA: Likestilling – Utgave: 06/2009

Langt igjen til likelønn

Kvinner har gjennomsnittlig 85 % av menns timelønn, i snitt 4.000 kroner mindre per måned, og slik har det vært de siste ti årene. (Illustrasjonsfoto: Turid Børtnes)
Det er fortsatt store lønns- og inntektsforskjeller mellom kvinner og menn.
Av Grethe Ettung

Ser vi alle næringer under ett, tjener kvinner i gjennomsnitt 85 kroner for hver 100-lapp menn tjener, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). - Det at vi ikke har kommet lenger i 2009 viser at det har skjedd lite over lang tid, men også at denne problemstillingen er mer komplisert enn mange tror, sier Mie Opjordsmoen, seniorrådgiver i LOs forhandlingsavdeling.

Fronter frontfagsmodellen

Det kan synes som om dagens forhandlingssystem foreløpig ikke har bidratt til å redusere lønnsgapet. - Må vi frontfagsmodellen til livs for å oppnå likelønn? - Nei, absolutt ikke. Frontfagsmodellen* er en solidaritetsmodell. Den benyttes for å regulere lønnsutviklingen. Fjerner vi den, vil vi få mindre kontroll med hva som skjer i det private markedet, da vil forskjellene bare øke, hevder Opjordsmoen. Lønnsgapet er størst i privat sektor og blant dem med høyest utdanning. Ifølge SSB er det aller skjevest i finansnæringen, hvor kvinner tjener 65,3 prosent av det mennene tjener. Dagsavisen skriver at noe av årsaken er økte bonuser som i stor grad har gått til stillinger der det sitter mange menn, som administrative ledere og meglere. - Må vi få flere kvinnelige sjefer for å rette opp denne type skjevheter i en og samme næring? - Jeg ønsker flere kvinnelige sjefer. Vi har sett at noen bedrifter knytter en direkte sammenheng mellom arbeidstid og verdiskaping i forhold til utbetaling av bonus på den måten at kun de som har over 50 % stilling er berettiget til bonusutbetaling. Det er dårlig nytt i forhold til likelønn. Opjordsmoen trekker fram graden av organisering som en annen faktor som bidrar til denne skjevheten. - Finansnæringen er en næring med lav organiseringsgrad. Vi vil hevde at hadde flere organisert seg, ville det ha bidratt til å redusere lønnsgapet.

Kjønnsdelt arbeidsmarked

I Norge er verdsettingen av arbeid skjevfordelt, samtidig som vi har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene i Europa. Omsorgsyrkene er kvinnedominerte, og blant de tyngste og dårligst betalte. I tillegg arbeider mange ufrivillig deltid. - Bidrar ufrivillig deltid til ulikelønn? - Det òg, bruken av små stillinger har blitt en måte å spare på. Ufrivillig deltid svekker kvinners økonomiske selvstendighet. Dette må vi komme til livs, slik at de får en lønn de kan leve av. Samtidig har vi i LO innsett at det er flere faktorer som spiller inn. Vi må arbeide for økt likestilling både i hjemmet og i samfunnet for øvrig, sier Opjordsmoen, og understreker behovet for barnehageplass, permisjonsordninger og tilrettelegging for å kunne kombinere hjem og familie med arbeidsliv.

Nyhetsbrev fra tidsskriftet Arbeidsmiljø

Arbeidsmiljø er Norges viktigste arbeidslivsmagasin,
og sender jevnlig ut nyheter på e-post.
Hvis du vil holde deg oppdatert, kan du registrere e-postadressen din i feltet nedenfor. Registreringen er gratis.

Meld meg på
Velg "meld meg på". Fyll deretter inn e-postadressen din og klikk på "SEND".

Din e-postadresse vil kun bli benyttet til utsendelse av nyhetsbrev.
All informasjon behandles fortrolig og vil ikke selges eller videreformidles til tredjepart.

Meld meg på
Meld meg av

Ønsker du HTML eller ren tekst? HTML Ren tekst
E-postadresse:

Meld meg av
Ønsker du å avslutte abonnementet velger du "meld meg av".
Fyll deretter inn e-postadressen din og klikk på "SEND"

Produsert av Pixelhospitalet AS