TEMA: Arbeidstilsynet – Utgave: 06/2010

En ensom ulv

 S24-25+Enkeltbilde+_6_.JPG
En viktig del av et tilsyn er å prate med de ansatte. Her er Elkjær (midten), sammen med daglig leder Asbjørn Dalset (t.h) ute på gulvet.
Seniorinspektør Knut Elkjær har som jobb å finne feil på arbeidsplasser. Det er hyggeligere enn det høres ut som.
Tekst og foto: Mats Løvstad 

Jeg møter Elkjær på kontoret hans i Arbeidstilsynets (AT) oslolokaler. Hvert år undersøker han rundt 60 arbeidsplasser i og rundt Oslo. Denne dagen er det et bilverksted som skal avlegges en visitt.  
- Vi var der sist i 2006. Nå er det på tide med en ny sjekk, sier Elkjær og blar gjennom den siste bakgrunnsinfoen om bedriften, før vi haster av gårde mot t-banen. 

Sov på bensinstasjon
Kollektivt på vei ut av byen, forteller Elkjær at han i sin tid tok et kurs innen journalistikk. Det har han fortsatt bruk for.
- Å bruke kilder, og utøve kildekritikk, er mye det vi gjør som inspektører. Jeg vet jo at ansatte kan ha en agenda, eller en annen oppfatning av virkeligheten enn lederen. Så jeg forsøker å få litt forskjellige versjoner av sannheten. Samtidig jeg må være bevisst rollen den enkelte jeg prater med har i bedriften, sier Elkjær.
- Gruer du deg til et oppdrag hvis du vet at du må være streng?
- Det vet man jo aldri helt. Dessuten kommer du veldig mye lenger med en hyggelig tone. Jeg har opplevd å måtte sette arbeidsgivere på plass, men det er unntaket og ikke regelen.
- Noen skrekkhistorier?
- Jeg husker vi fikk meldt inn en ulykke på en godsterminal der det viste seg at den involverte arbeidstakeren hadde jobbet til klokka ti kvelden før, og startet klokka seks neste dag. Vedkommende bodde dessuten så langt utenfor Oslo at han ikke rakk å dra hjem for å sove mellom skiftene, og det var ikke tilrettelagt for overnatting på jobb. Vedkommende fortalte da at han hadde satt seg i bilen på en bensinstasjon i nærheten, med motoren i gang, og sovet der. Da ble det pålegg til arbeidsgiver om å ordne skiftene, slik at alle arbeidstakerne fikk minst elleve timer døgnhvile slik Arbeidsmiljøloven krever. 

Det meste er planlagt
Hvert år gjennomfører AT i underkant av 2000 tilsyn bare i Oslo. Hovedvekten av disse styres av en fastlagt strategi som oppdateres hvert år, og innsatsen rettes mot bransjer og virksomheter etter risiko for arbeidsrelatert ulykke, sykdom og skade. Tilsynet vi er på vei til er meldt på forhånd.
- Årsaken er at vi i slike tilfeller ønsker å gi bedriften tid til å finne nødvendig dokumentasjon, men jeg holder jo alltid også utkikk etter eventuelle mangler i det fysiske arbeidsmiljøet.
- Hvor ofte avdekker dere alvorlige forhold når tilsynene er meldte?
- I de fleste tilsyn gis det pålegg, for det er nesten alltid forbedringspunkter, men det er sjelden vi avdekker så alvorlige ting at vi for eksempel stanser arbeidet. Det skjer stort sett ved uanmeldte tilsyn basert på tips, eller i forbindelse med arbeidsulykker.
- Hva skal til for at dere følger opp slike tips?
- Det avhenger av hva vi har kapasitet til, men får vi tips på et område vi allerede har bestemt oss for å prioritere så øker sannsynligheten. Men får vi beskjed om en som jobber usikret på kanten av et tak, reiser vi ut med en gang for å avdekke det. Er det mer organisatorisk kan det lønne seg å undersøke litt før man tar affære, forklarer Elkjær. 

Polsk ventilasjon
Fremme ved bilverkstedet møtes vi av daglig leder Asbjørn Dalset samt en representant for de ansatte, slik Elkjær har bedt om på forhånd. Spørsmål blir stilt og besvart etter beste evne. Kopimaskinen går varm av all dokumentasjonen som skal kopieres. Stemningen er forbausende avslappet, og lite minner om forhørsstilen undertegnede hadde sett for seg.
- Det er første gang jeg har opplevd at noen har kjøpt et ferdig montert ventilasjonsanlegg fra Polen. Til og med instruksjonene er på polsk, humrer Elkjær til Dalset som oppgir prisforskjell som årsak.
Arbeidskontrakter og tilknytning til bedriftshelsetjeneste (BHT) kontrolleres. Et pålegg gis for manglende aktivitetsplan. Balansen mellom tilsyn og veiledning er viktig.
- Dere må bruke BHT’en for det den er verdt, formaner Elkjær.
Så er det ut på verkstedet der alt fra verneutstyr til avtrekk av sveiserøyk blir kontrollert. Dalset forklarer, og Elkjær noterer. Et par nye avvik går i blokka. To timer senere er det hele over. Nå starter den tyngste jobben; etterarbeidet. En rapport skal forfattes, og eventuelle pålegg må utarbeides og argumenteres for. Alt skal kunne dokumenteres. Så er det oppfølging av påleggene, og eventuelt nye represalier. 

- Virksomheter er som personer
Noen dager senere møter jeg Elkjær på nytt i ATs lokaler i Stenersgata. Tilstede er også inspektørkollega Grethe Barkve Fredriksen.
- I utgangspunktet er loven lik for alle, men det er også vår oppgave å se ting litt i lys av størrelse og ressurser. Virksomheter er som personer; veldig forskjellige. Et pålegg må derfor være hensiktsmessig, og en liten bedrift vil ikke ha samme behov som en stor. Så det legger jo opp til et visst bruk av skjønn også, forklarer hun.
- En viktig del av jobben er å få bedriften til å reflektere litt rundt hva som kanskje kunne vært gjort annerledes, skyter Elkjær inn.
- Gjør dere alt etterarbeidet alene, eller kaster dere ball med hverandre?
- Det blir i stor grad en diskusjon med deg selv, men ofte har man konkludert i hodet allerede når man drar fra bedriften. Er du i tvil så kan det være smart å snakke med kolleger som kanskje har andre innfallsvinkler, sier Elkjær.
- Er sanksjonsmulighetene deres sterke nok?
- Ved graverende og gjentagende forhold kan vi anmelde saken. Problemet har vært at sakene ofte blir henlagt, men vi jobber nå med å få til et samarbeid med politiet rundt høyere prioritet, sier Elkjær.
Det har blitt foreslått at AT burde ha mulighet til selv å reise straffesaker. Barkve Fredriksen er mer betenkt.
- Å lage nye rettssystemer som dette kan få store ringvirkninger for den enkelte virksomhet som blir berørt.
- Men kan ikke dette bidra til å løfte sikkerhetstekningen mer frem i lyset?
- Jo, og sånn sett kunne det vært interessant. Men foreløpig synes jeg vi klarer oss fint med de verktøyene vi har, avslutter hun.
  • Godt skrevet, Kamzy. Du er se5 flink og inneerprisde!Selv ble jeg mer eller mindre tvunget inn i AUF for snart to e5r siden av en god venn, tenkte at det sikkert var sosialt og at det ikke kunne skade. Aktivitetsnive5et var se5 som se5, men jeg likte menneskene og jeg f8nsket e5 le6re mer. Se5 e5pnet jeg f8ynene for skolepolitikk, og det ble lett e5 sf8ke seg ogse5 til AUF ne5r det gjaldt akkurat temaet skolepolitikk. Se5 kom det forferdelige den 22. juli, og etter det lovet jeg meg selv at jeg aldri skulle vike fra organisasjonen, for samholdet og engasjementet i AUF er helt fantastisk, og det er her jeg finner noen av mine beste venner.Fremdeles ff8ler jeg meg ikke se6rlig dreven og kompetent innen politikk, jeg har enne5 ikke holdt innlegg pe5 talerstolen og jeg er ikke flink til e5 verve. Men jeg f8nsker e5 le6re. Formes. Bli inspirert. For som alle andre mennesker har jeg visse verdier og politiske meninger, og jeg f8nsker e5 delta med disse. Hvilke bedre steder e5 gjf8re det enn i en politisk ungdomsorganisasjon?
    Av Jasmine - kl. 18:18 torsdag 4. oktober

Legg til kommentar

captcha

Produsert av Pixelhospitalet AS