Av Grethe Ettung 

Norge har i de siste årene hatt et stadig økende antall episoder, der bussjåfører utsettes for ran og vold. I Yrkestrafikkforbundet (YTF) sin store medlemsundersøkelse oppgir 28,8 prosent av sjåførene at de har vært utsatt for trusler og fysiske angrep.
Undersøkelsen viser at hele 78,3 prosent må bringe med seg kontanter eller andre verdier til og fra arbeidsplassen. Leder for storavdeling Oslo og Akershus, Lars Sæther, vil at busselskapene i mest mulig grad skal stille med avløserbiler til og fra bussen.
- Da slipper sjåførene å ta med seg penger og verdisaker over på kollektive transportmidler ved endt arbeidsdag, og kan i stedet benytte avløserbilen tilbake til stasjonen. Det er ofte lange avstander vi må gå fra T-banestasjonen eller trikkeholdeplassen før vi er fremme ved garasjen. En annen løsning er at det legges til rette for at de kan hente bussen i garasjen og parkere bussen i garasjen, slik at sjåførene slipper å ha ansvaret for veskene med kontanter etter endt arbeidstid. 

Kameraovervåking
Det viser seg at busser med kameraovervåking har en preventiv virkning når det gjelder vold og trusler.
- Kameraovervåking hjelper. Kameraene og skiltene som opplyser om at bussene er overvåket,+ virker preventivt på passasjerene.
Sæther er imidlertid ikke like fornøyd med politiet når det gjelder å oppklare eventuelle ran, trusler og vold ved hjelp av kameraene. De er lite flinke til å benytte bildene i etterforskningen.
Sæther har et ønske om at alle busser skal ha kameraovervåking, men det er noe oppdragsgiver bør presisere i de tekniske spesifikasjoner når det gjelder anbud. Slik det er nå står opp til det enkelte busselskap.
- Det koster ca. 20.000 kroner ekstra per buss, og busselskapene går ikke uten videre med på å få installert kameraer i bussene.
Imidlertid utgjorde kamera i bussene en del av anbudet i Oslo og på Romerike da disse regionene skulle få nye busser, og resultatet ble at alle nye busser nå har kameraovervåking. 

Stress og press
YTF sin undersøkelse viser at 66,9 prosent av sjåførene opplever press på rutetider. Presset medfører at de må bryte fartsregler og/eller andre trafikkregler, samt reglene om kjøre- og hviletid.
- Vi ber jevnlig om ny oppkjøring av rutetider. Det er spesielt i rushtiden at tidsskjemaet sprekker. Det kan synes som om rutene kjøres opp i de rolige periodene på døgnet, og at det ikke tas hensyn til det kaoset som kjennetegner rushtida, kommenterer Sæther.
35,6 prosent av sjåførene sier de har helseplager på grunn av jobben.
- Det er mest nakke- og skulderplager, noe som blant annet skyldes stresset i tilknytning til det å overholde tidsskjemaene, fastslår Sæther.
I likhet med godssjåførene har heller ikke alle bussjåførene tilfredsstillende pauselokaler og toalettforhold. Sæther mener likevel han kan se en bedring.
- Her i Oslo har vi skikkelige lokaler der vi har våre faste pauser, men i tilknytning til omkjøringer og ekstrakjøringer kan det by på problemer å få satt opp midlertidige toaletter raskt nok. Dette er noe vi jobber med kontinuerlig.