TEMA: Arbeidsmedisin – Utgave: 04/2011

KOLS- ikke bare hos røykere

Barn+og+KOLS+sigarettfoto468.jpg
I vårt land har ca 10 prosent av personene med kols aldri røkt, i andre land kan andelen være opp mot 40 prosent.
Av overlege Håkon Lasse Leira
St. Olavs Hospital

Kols er en sykdom som angriper luftveiene (bronkiene). Sykdommen gjør dem gradvis trangere og trangere, slik at det med åra blir vanskelig å få nok luft ned til alveolene der gassutvekslingen skjer. Sykdommen er i rask økning. For fem år siden ble det antatt at det var 200 000 personer med kols i Norge, nå er anslaget 370 000. Det vil si nesten 15 prosent av den voksne befolkningen. Årlig tilkommer minst 20 000 nye tilfeller, og det er ca 2000 personer som hvert år dør av kols. Dette tallet vil etter all sannsynlighet øke raskt.

Viktig med røykestopp

To av tre tilfeller av kols kan forklares med tobakksrøyking, og røykestopp er det viktigste forebyggende tiltaket. I vårt land har ca 10 prosent av personene med kols aldri røkt. I andre land kan andelen være opp mot 40 prosent. Hva som er årsak til sykdommen i disse tilfellene er det mindre kunnskap om, men internasjonalt antas ca 15 prosent å skyldes eksponering for støv, røyk og gass i arbeidsmiljøet. Hyppige luftveisinfeksjoner, og astma i barndommen er viktige risikofaktorer for seinere kols; kronisk astma er til og med en større risikofaktor enn røyking.
Kols er en lavstatussykdom, og mange oppfatter den vesentlig som et problem for røykere som ikke klarer å slutte, noe som altså er en grov forenkling.

Underrapportering av kols

I vårt land er arbeidsmiljøets betydning dårlig kartlagt. Hederlige unntak er smelteverks­industrien og deler av bygg- og anleggs­sektoren, spesielt tunnelarbeid hvor risikoen har vist seg å være formidabel. Om vi antar at 15 prosent av alle kols-tilfeller er arbeids­betinget også i vårt land, skulle det tale for at 50 000 personer har yrkesbetinget kols og at kanskje 3-4000 får det hvert år. Av disse blir færre enn 100 meldt til Arbeidstilsynet som yrkessykdom, og mindre enn 50 får sykdommen godkjent med de økonomiske fordelene det medfører. Dette tallet er det imidlertid stor usikkerhet rundt fordi Nav verken har statistikk over hvor mange som søker om godkjenning, eller over hvor mange som blir godkjent. Forsikringsselskapene har en viss oversikt over hvor mange tilfeller de godkjenner, ca 11 per år, men ikke over antallet som får avslag. Når vi må anta at 2-300 personer dør av arbeidsbetinget kols hvert år, viser disse tallene at underrapporteringen og dermed underforbruket av rettigheter er på et helt latterlig nivå.

Forebygging av kols

Enn så lenge er likevel kampen mot tobakksrøyking det viktigste tiltaket for å forebygge kols. I Norge er nå ca 20 prosent av den voksne befolkningen daglig røykere, og anslagsvis 30 prosent av dem vil få kols. I USA utvikler imidlertid 7 prosent av ikke-røykere kols. Hvis situasjonen er tilsvarende i Norge, vil det snart være like mange ikke-røykere som røykere blant kols-pasientene. Dette taler for økt oppmerksomhet rundt diagnostisering av kols hos ikke-røykere, og økt innsats på andre områder enn røykeavvenning i arbeidet med å forebygge kols. I vårt land vil det først og fremst si økt innsats i arbeidsmiljø med eksponering for støv, røyk og gass. //