TEMA: Arbeidsmedisin – Utgave: 04/2011

KOLS- ikke bare hos røykere

Barn+og+KOLS+sigarettfoto468.jpg
I vårt land har ca 10 prosent av personene med kols aldri røkt, i andre land kan andelen være opp mot 40 prosent.
Av overlege Håkon Lasse Leira
St. Olavs Hospital

Kols er en sykdom som angriper luftveiene (bronkiene). Sykdommen gjør dem gradvis trangere og trangere, slik at det med åra blir vanskelig å få nok luft ned til alveolene der gassutvekslingen skjer. Sykdommen er i rask økning. For fem år siden ble det antatt at det var 200 000 personer med kols i Norge, nå er anslaget 370 000. Det vil si nesten 15 prosent av den voksne befolkningen. Årlig tilkommer minst 20 000 nye tilfeller, og det er ca 2000 personer som hvert år dør av kols. Dette tallet vil etter all sannsynlighet øke raskt.

Viktig med røykestopp

To av tre tilfeller av kols kan forklares med tobakksrøyking, og røykestopp er det viktigste forebyggende tiltaket. I vårt land har ca 10 prosent av personene med kols aldri røkt. I andre land kan andelen være opp mot 40 prosent. Hva som er årsak til sykdommen i disse tilfellene er det mindre kunnskap om, men internasjonalt antas ca 15 prosent å skyldes eksponering for støv, røyk og gass i arbeidsmiljøet. Hyppige luftveisinfeksjoner, og astma i barndommen er viktige risikofaktorer for seinere kols; kronisk astma er til og med en større risikofaktor enn røyking.
Kols er en lavstatussykdom, og mange oppfatter den vesentlig som et problem for røykere som ikke klarer å slutte, noe som altså er en grov forenkling.

Underrapportering av kols

I vårt land er arbeidsmiljøets betydning dårlig kartlagt. Hederlige unntak er smelteverks­industrien og deler av bygg- og anleggs­sektoren, spesielt tunnelarbeid hvor risikoen har vist seg å være formidabel. Om vi antar at 15 prosent av alle kols-tilfeller er arbeids­betinget også i vårt land, skulle det tale for at 50 000 personer har yrkesbetinget kols og at kanskje 3-4000 får det hvert år. Av disse blir færre enn 100 meldt til Arbeidstilsynet som yrkessykdom, og mindre enn 50 får sykdommen godkjent med de økonomiske fordelene det medfører. Dette tallet er det imidlertid stor usikkerhet rundt fordi Nav verken har statistikk over hvor mange som søker om godkjenning, eller over hvor mange som blir godkjent. Forsikringsselskapene har en viss oversikt over hvor mange tilfeller de godkjenner, ca 11 per år, men ikke over antallet som får avslag. Når vi må anta at 2-300 personer dør av arbeidsbetinget kols hvert år, viser disse tallene at underrapporteringen og dermed underforbruket av rettigheter er på et helt latterlig nivå.

Forebygging av kols

Enn så lenge er likevel kampen mot tobakksrøyking det viktigste tiltaket for å forebygge kols. I Norge er nå ca 20 prosent av den voksne befolkningen daglig røykere, og anslagsvis 30 prosent av dem vil få kols. I USA utvikler imidlertid 7 prosent av ikke-røykere kols. Hvis situasjonen er tilsvarende i Norge, vil det snart være like mange ikke-røykere som røykere blant kols-pasientene. Dette taler for økt oppmerksomhet rundt diagnostisering av kols hos ikke-røykere, og økt innsats på andre områder enn røykeavvenning i arbeidet med å forebygge kols. I vårt land vil det først og fremst si økt innsats i arbeidsmiljø med eksponering for støv, røyk og gass. //
  • Lf8p og kjf8p! Dette blir fanadtasadtisk. Her hjemme er det en pe5 2 og en pe5 4 som har bygd opp masse foradventadninadger til fesadtiadvalliadvet alleadrede. Vi gleaddera0oss!
    Av Ivan - kl. 19:09 tirsdag 19. juni
  • Jeg er i mot alle typer vold jeg, lovlig eller ikke, se5 at spsnakrf8ret forsvant er bare bra. Pappas le6rer hadde for vane e5 sle5 elevene over fingere med linjal. Bare en gang han rakk e5 gjf8re det mot pappa ff8r han byttet skole. Han bare reiste seg opp og gikk..og kom aldri tilbake. Han gikk heller 2 mil hver dag til en annen skole enn e5 fortsette pe5 den gamle. Opprf8rere ge5r i arv i generasjonene her serru
    Av Kamrul - kl. 04:49 fredag 22. juni
  • Jobber i bofellesskap og blir daglig utsatt for passiv røyking. Detter er greit ifølge ledelse og viser til "privatlivets rett" Er det ikke på tide å endre loven slik at også personalet som tar seg av de sykeste, blir beskyttet og at mottakere av helsehjelp får et større ansvar og må f.eks lufte ut og lar være å røyke med personalet er til stede?
    Av Gh - kl. 15:09 søndag 27. oktober

Legg til kommentar

captcha

Produsert av Pixelhospitalet AS