Mobbing i et globalt perspektiv

Tekst: Harald Pedersen (2008)
Det er store forskjeller på hvor langt de enkelte land er kommet når det gjelder mobbing og trakassering. Noen har fremdeles behov for å finne ut hvor omfattende og helseskadelig dette er, mens andre land har tatt et langt steg videre ved å forske på årsakssammenhenger og mer praktiske tilnærminger, skriver Harald Pedersen.
Av Harald Pedersen, advokatfullmektig, Arbeidsrettsadvokatene

Det er interessant å få et globalt perspektiv på hvor landene står i forhold til dette fagfeltet, og her er spennet stort, det fikk vi bekreftet på konferansen om mobbing og trakassering i Montreal i Canada. I den forbindelse må jeg fremheve at Norge, frontet av forskningsgruppen «Bergen Bullying Research Group» fra Universitetet i Bergen, ledet av professor Ståle Einarsen, er blant de fremste aktørene rent forskningsmessig på dette området.

Norge i front
Det var flere presentasjoner på konferansen som kan være nyttige også sett med praktikerens / juristens øyne, og jeg vil her særlig trekke frem «Morten Birkeland Nielsen, Stig Berge Matthiesen, Jørn Hetland og Ståle Einarsen: «Workplace Bullying, Mental Health and Job-Satisfaction: Findings from a Longitudinal Study.» Denne studien viser klarere enn tidligere studier årsakssammenhengen mellom helseproblemer og den utstøtningsprosessen mobbing/trakassering på arbeidsplassen kan resultere i. Studien vil således være et meget relevant supplement i rettssaker som omhandler krav på erstatning.

Helsepåkjenninger
Videre var foredraget til Kipling D. Williams på temaet «Ostracism versus Bullying: A question of being worthy of attention» meget interessant. Hans studier viste tydelig hvor raskt negative følelser og negative helsereaksjoner oppstår når man blir ignorert, oversett og usynliggjort – som jo er blant de vanligste hersketeknikkene i mobbe- og trakasseringssaker.

Kjønnsforskjeller
Blant andre engasjerende presentasjoner kan nevnes Denise Salin som hadde gjort en undersøkelse om forskjellene i argumentasjon mellom menn og kvinner i denne type saker. Salin viste at kjønnene vektlegger så vidt forskjellige aspekter at faren for misforståelser øker når både menn og kvinner er involvert i samme sak. En kvinne som går til sin mannlige sjef med en klage om opplevd trakassering, vil eksempelvis kunne risikere å ikke bli forstått og fulgt opp fordi den mannlige sjef ikke klarer å fange opp at det faktisk er en klage som blir fremsatt.

Savner praktisk tilnærming
Som jurist og praktiker savnet jeg imidlertid et større fokus på konkret intervensjon i saker hvor en eller begge parter innrapporterer opplevd mobbing / trakassering. Slik intervensjon bør ikke forekomme uten at man kobler på de mer juridiske og konsekvensorienterte perspektivene en holdbar saksbehandling gir. Stikkordet bør være at de ledere, konsulenter, psykologer, jurister eller andre som griper inn for å gjenopprette kommunikasjon og samhandling i disse sakene, må «pakke dette inn» i en saksbehandling som vil kunne tåle domstolenes etterprøving hvis partene ikke klarer å innordne seg. Jeg understreker at det erfaringsmessig er mindre sannsynlig at man lykkes, jo høyere konfliktnivået i saken er. Det vil derfor være tette bånd mellom arbeidsmiljøperspektivet og kontraktsrettsperspektivet i slike saker. For å søke å løfte disse juridiske og praktiske perspektivene mer frem på den neste internasjonale konferansen på dette temaet om to år, etablerte vi jurister og advokater som var tilstede, et uformelt juridisk nettverk. Dette nettverket ledes av David C. Yamada, Professor of Law ved Suffolk University Law School i USA. Han har bl.a. skrevet om jusen på dette området i et internasjonalt perspektiv.

Ingen lov mot mobbing i USA
Det må for øvrig nevnes at USA skiller seg ut her. Mens flere land etter hvert har en eller annen form for offentligrettslig regulering av det psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøet, finnes det ikke lovregler som kan påvirke situasjonen til en arbeidstaker som føler seg mobbet eller trakassert i USA. David C. Yamada har i den forbindelse forfattet et lovforslag som en interessegruppe de senere år har forsøkt å få vedtatt i de enkelte stater i USA, foreløpig uten hell. Hver gang de er i ferd med å lykkes, mobiliserer interesseorganisasjonene til de store virksomhetene sine lobbyister. Med masse penger og under vignetten om at slike lovforslag gir urimelige innskrenkninger i arbeidsgivers styringsrett, og derigjennom truer det amerikanske frihetsidealet, har de til nå lykkes i å holde lovforslaget fra livet.

Internasjonal organisasjon
Det har med to års mellomrom vært avholdt seks internasjonale konferanser på forskjellige steder i verden på temaet «Mobbing / trakassering på arbeidsplassen». Dette har ikke vært et formalisert arbeid, men snarere noe idealister og fremtredende forskere i enkelte fagmiljøer har trukket videre fra gang til gang. Det har lenge vært snakket om å formalisere dette utviklingsarbeidet, og det ble gjort alvor av det på denne konferansen. Det ble her etablert en internasjonal organisasjon med navnet «The Inter­wnational Association on Bullying and Harassment in the Workplace», og jeg var så heldig å få være med på å stemme over både statuttene og hvem som skulle sitte i det første konstituerte styret. Styret ledes av professor Charlotte Rayner, England. Hensikten med den nyetablerte organisasjonen er, i tillegg til å arrangere disse konferansene, å stimulere til forskning og praksis for å få stoppet mobbing/trakassering på arbeidsplassene, og derigjennom fremme rettferdighet og respekt for alle i arbeidslivet.

Forskere og praktikere
Konferansen i Montreal samlet forskere og praktikere fra hele verden og var bygget opp med noen sentrale foredragsholdere, og med en rekke korte muntlige presentasjoner arrangert i parallellseminar. For mer informasjon, se:www.bullyinginstitute.org

Personvern