TEMA: Arbeidsmiljø – Utgave: 03/2010

30 år tilbake i tid

 Rolf+Reikvam+_Tord+H__ivik_.jpg
Rolf Reikvam var med på å utforme rapporten Utveier som stiller seg kritisk til blant annet omfanget av måling og testing i skoleverket.
SVs tidligere stortingsrepresentant Rolf Reikvam liker ikke at 70- og 80-tallet er tilbake i norske klasserom.

Av Mats Løvstad 

Reikvam var i sin tid med på å utforme rapporten Utveier: ”Samhandlingsmodell” som alternativ til New Public Management fra 2008. Der ble det argumentert for at høyresidens politikk for å effektivisere offentlig sektor var et svært kostbart eksperiment som måtte stoppes.
- Vi tok for oss måling, og at det har tatt totalt over i offentlig sektor. Vi ville finne alternative måter, sier han. 

70-tallet tilbake igjen
I rapporten blir utvilklingen i norsk skole beskrevet, og Reikvam mener Osloskolen de siste årene har gått bakover i tid.
- Slik det er i dag kan man parallellføre forholdene med 70- og 80-tallets positivsime der måling og veiing var idealet. Kvantitative måleenheter stod i sentrum. Det har nå kommet tilbake, sier han.
- Men hva tenker du om at elevene i Osloskolen gjør det så bra på de ulike testene?
- Selv om de har fått en fremgang i for eksempel leseferdigheter, så betyr ikke det nødvendigvis at skolen er blitt bedre. Jeg synes det blir veldig overforenklet i dette systemet, med altfor enkle parameter. Vi får en suboptimalisering der alle vi prøve å gjøre det bra på disse testene. 

Mangelfull debatt
Reikvam mener et kontrollsystem likt det som er i Osloskolen i dag, er en av de største utfordringene norsk skole i dag.
- Jeg synes det er veldig uheldig når dette blir idealet, og at dette skal styre utviklingen i norske klasserom. Vi ser at denne formen for byråkratisering har tatt overhånd i skolen.
Han mener også at norsk skoledebatt er mangelfull.
- Når det blir debatt er det fullt fokus på PISA-tester, og alt annet forsvinner. Det er svært uheldig at vi ikke får debattert selve innholdet i skolen mer. Vil man ha et utdanningssystemet som man har i for eksempel Finland som scorer høyest på PISA-tester? Jeg tror de fleste ville si nei. Dette mangler helt i skoledebatten.
- Men hva er så galt med disse elevtestene?
- Selvsagt skal man teste elever, men hovedpoenget er at disse testene ikke sier om elevene har lært mer eller skolen har blitt bedre. Det betyr bare at de blir bedre på tester.

Legg til kommentar

captcha

Produsert av Pixelhospitalet AS