Å leve med tinnitus

Tekst: Grethe Ettung

-Jeg husker det godt. Det var en onsdag morgen i januar 2003 at jeg våknet opp med en ullen følelse i hodet. Det viste seg at jeg var rammet av såkalt sudden deafness, forteller Wenche Helene Andersen. Talehørselen var helt borte. Den var i stedet blitt erstattet med tinnitus.

Fra trafostasjon til tåkelur

Wenche beskriver tinnitus-lyden som en høyfrekvent, vedvarende lyd, lik den man hører ved trafostasjoner. Utsettes hun for mye støy og/eller stress, erstattes den med en tåkelur som forsvinner etter en stund. Tinnitusen går i bølger, og kvaliteten på dagene er nøye koblet til volumet på lyden.

-Er jeg ute på kafè eller spiser lunsjen ved et langbord, øker tinnituslyden i takt med støynivået.

Det å ha en kronisk lidelse tapper systemet, og gjør at en må foreta visse valg. Wenche forteller at hun gjerne legger seg i nitiden på kvelden for å kunne greie neste dag.

Søvnkvaliteten er blitt betraktelig dårligere etter at hun fikk diagnosen. Å ha tinnitus som evig følgesvenn er krevende.

Isbading gjør godt

-Jeg synes det er litt lite fokus på den styrken du må ha for å leve med dette, påpeker Wenche.

Hun forteller at hun til tider må ta seg kraftig sammen for ikke å isolere seg helt.

-Det er slitsomt å lese på munnen og lese ansikter. Jeg blir stiv i øyemuskulaturen, og får periodevis hodepine.

For å kunne greie arbeidet som spesialpedagog ved Regionsenteret for døvblinde, ser Wenche verdien av å holde seg i god fysisk form.

-Selv bor jeg på Grefsen, og jeg prøver å gå fram og tilbake til jobben på Majorstua hver dag. Det tar ca en time hver vei, eller jeg sykler. På sommeren tar jeg en tur innom Frognerbadet for en dukkert før jobb.

Når badet stenger dørene, erstattes Frogner med Frysja.

-Vi kan være opp til en tyve stykker som møtes for å bade i Frysjavannet vinteren igjennom. Isbading gjør meg godt, da bobler det i hele kroppen utenom i hodet!

Aktiviteter som gir tålekraft

På jobben har Wenche fått kontor nederst i gangen, langt unna kopimaskiner og annen støy, noe hun vet å verdsette. Hun er glad hun greier å konsentrere seg til tross for den evige tinnituslyden. For øvrig synes hun ulike avspenningsteknikker kan være til god hjelp i hverdagen.

-Jeg passer på å få noen minutter med Andries Kroese på øret i løpet av arbeidsdagen. Han har utviklet et avspenningsprogram som jeg har lagt inn på iPod-en min hvor han vektlegger ulike pusteteknikker. Da konsentrerer jeg meg om å puste dypt og rolig med magen.

Ved siden av full jobb tar Wenche et kurs om tinnitus på universitet i Oslo, tilsvarende 20 studiepoeng. En annen aktivitet som gir henne mye er å delta i Norsk Balalaikaorkester, selv om hun kan være noe mer plaget av øresus de første par timene etter øving.

-Jeg tror det å holde fast ved de tingene som betyr noe for deg, gir verdi og tålekraft. Det å samle gledene er viktig, samtidig som man ikke kan tvinge fram gladtenkning hele tiden.

Gjøres for lite politisk

Wenche synes det gjøres for lite for hørselshemmede politisk og helsemessig. Hun viser til Helsedirektoratet som kom med en god rapport om hørselshemmede i 2005, men den må ha endt i en skuff. Den omhandlet blant annet steder som tilbyr mestringskurs for tinnitus.

Wenche har god kjennskap til kurs på Briskeby kompetansesenter utenfor Drammen, Landaasen Rehabiliteringssenter i Oppland og Nortun i Nordland.

-Jeg har selv deltatt på kurs på Landaasen, og vil beskrive det som en oppbyggingsperiode hvor jeg både fikk bedre forståelse av mekan­ismene bak tinnitus, og kunne samle krefter.

Hun er redd for at mange fastleger plasserer de tinnitusrammede i kategorien deprimert og utslitt. Hadde de derimot hatt kjennskap til denne typen tilbud, ville det kunne vært til hjelp for mange.

Selv berømmer hun Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) for det arbeidet de gjør.

-HLF, med sitt fokus på hørselshemmedes plager, er til god hjelp og støtte for svært mange. Det har de også vært for meg.